Ráhkis landsmøte, kjære medlemmer av Naturvernforbundet, ærede gjester,
Takk for invitasjonen til å være sammen med dere i dag.
Naturvernforbundet har gjennom generasjoner vært en viktig stemme for naturen i Norge. Dere har løftet saker lenge før de fikk politisk oppmerksomhet, og minnet oss på at naturen trenger mennesker som gjør det.
For noen uker siden la Nordisk ministerråd fram en ny rapport om naturmangfoldet i Norden; naturmangfoldet fortsetter å lide.
Til tross for internasjonale forpliktelser, nasjonale mål og stadig flere strategier og planer taper naturen.
Rapporten peker særlig på én årsak: endringer i arealbruk.
Det er et budskap som treffer oss i Sápmi direkte.
Samiske områder opplever et stadig sterkere press. Naturen som danner grunnlaget for samisk kultur, språk og næringsutøvelse, bygges gradvis ned gjennom hyttefelt, veier, kraftlinjer, industriområder og energianlegg.
Når et område bygges ned, er det ikke bare naturverdier som går tapt. Det kan også bety tap av beiteland, flyttleier, kulturmiljøer, tradisjonell kunnskap og muligheter for kommende generasjoner.
For samene er naturen mer enn biologisk mangfold. Den er grunnlaget for språk, kultur, identitet og tradisjonelle næringer.
Naturkrisen er derfor også en kulturkrise.
Rapporten peker på noe som bør bekymre oss alle. Vi mangler ikke planer, lover eller målsettinger. Likevel fortsetter naturtapet.
Naturhensyn taper fortsatt når de veies opp mot andre interesser.
Nylig deltok Sametinget på COP17 i Yerevan om naturmangfold. Der løftet vi fram et buskap.
Vår kunnskap. Våre stemmer. Våre rettigheter betyr noe.
Urfolk har gjennom generasjoner levd tett på naturen og forvaltet naturressursene på en måte som har sikret livsgrunnlaget også for dem som kommer etter.
Som Sametinget sa i vårt innlegg på COP17:
Du kan ikke handle på vegne av naturen samtidig som du undergraver rettighetene til folkene som har beskyttet den gjennom generasjoner.
For kort tid siden besøkte jeg Kalaallit Nunaat, Grønland.
Der møtte jeg urfolksrepresentanter som står i mange av de samme utfordringene som vi gjør i Sápmi. Presset på naturressurser øker. Interessen for arealer, energi og mineraler øker.
For kort tid siden avsa Borgarting lagmannsrett dom i Melkøya-saken. Uavhengig av det videre juridiske løpet reiser saken et viktig spørsmål:
Når skal samiske interesser høres?
Skal konsultasjoner og medvirkning ha et reelt innhold, må de komme tidlig nok til å påvirke beslutningene som tas.
Dette handler ikke bare om samiske rettigheter. Det handler også om å sikre bedre beslutninger for naturen.
Det grønne skiftet må også være grønt for naturen.
Naturen kan ikke være betalingsmiddelet for klimaomstillingen.
Vi trenger løsninger som ivaretar klima, natur og menneskerettigheter samtidig.
Kjære landsmøte,
Norge har forpliktet seg til å stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030.
Da holder det ikke med gode intensjoner.
Naturvernforbundet har gjennom mange år vært en viktig stemme for naturen. Det trenger vi mer nå enn noensinne.
Hvis vi lykkes med å snu utviklingen, beskytter vi ikke bare arter og økosystemer.
Vi beskytter også livsgrunnlaget for kommende generasjoner.
Giitu. Takk for oppmerksomheten. Jeg ønsker dere et godt landsmøte.