Hilsningstale: Landsmøtet i Skolenes landsforbund

Skrevet av sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). 

Maren Benedicte Nystad Storslett Aila Káre Anti/Sámediggi

Ráhkis Skuvllaid riikkalihttu, giitu bovdejumi ovddas cealkit dearvvuođaid din riikačoahkkimii.

Kjære landsmøtedeltakere,

Som sametingsråd med ansvar for oppvekst, utdanning og forskning, samt språk, ungdom og mangfold, takker jeg for invitasjonen til å komme med en hilsen på åpningen av landsmøtet til Skolenes Landsforbund. 

Vi er nå i Girkonjárga, Kirkenes, i hjertet av Sápmi. Det her området har en rik samisk historie.  

Mátta-Várjjat var på 1800-tallet nesten utelukkende bebodd av samer. I dag er det et mangfoldig og flerkulturelt samfunn, som må leve sammen med respekt for hverandres verdier, kultur og levesett. 

Dere representerer en yrkesgruppe som står i frontlinjen for å forme fremtiden til våre barn og unge. Kunnskap er makt. Men kunnskap er også nøkkelen til forståelse og aksept. 

Sametinget har siden opprettelsen i 1989 arbeidet for å sikre at samiske barn og unge får opplæring som ivaretar deres språk, kultur og identitet. Som urfolk har samiske barn og unge særskilte rettigheter som er nedfelt i nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner. De her rettighetene omfatter blant annet retten til opplæring på eget språk, basert på egne verdier. 

Samiske barn skal ha rett til opplæring i og på samisk uansett hvor i landet de bor. Det å sikre at elevene blir samiskspråklige etter endt skolegang, er en av de viktigste målsetningene for å sikre fremtiden til samiske språk. Det er også disse elevene som danner grunnlaget for fremtidig rekruttering og kompetanse. 

Sametinget har myndighet til å fastsette samisk innhold i de nasjonale læreplanene. Sametingets intensjon er å sørge for samisk innhold synliggjøres og er eksplisitt i læreplanene. Den overordnede delen av lærerplanverket står det at eleven skal få innsikt i samisk historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter, og at elevene skal lære om mangfold og variasjon innen samisk kultur og samfunnsliv.

Men læreplanene alene er ikke nok. Det er tolkningen av dem som betyr mest – hvordan dere som lærere formidler dette innholdet i klasserommet. 

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har sammen med Sametinget utviklet støtteressurser til arbeidet med samisk innhold, som kan være gode hjelpemidler i undervisningen. Min oppfordring til dere er: Gjør dere kjent med disse ressursene og bruk dem aktivt! Det er deres engasjement som vil gi elevene kunnskapen de trenger for å forstå Norges flerkulturelle historie – og verdsette det Norge vi lever i dag. 

Barnehagen er også viktige i å legge grunnlaget for barns språk og identitet. Tidlig språkopplæring gir barna et sterkt fundament for videre læring, samtidig som det styrker deres kulturelle selvfølelse. Sametinget arbeider målrettet med å støtte barnehager som tilbyr opplæring på samisk. Vi oppfordrer kommuner til å prioritere gode barnehagetilbud for samiske barn – uansett hvor de bor – slik at vi kan sikre tidlig språkutvikling som en naturlig del av hverdagen. 

I november behandlet Stortinget Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Stortinget ba om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjente ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider. 

Rapporten dokumenterer de alvorlige konsekvensene av fornorskingspolitikken. Det har satt dype spor i det samiske samfunnet, spesielt gjennom utdanningssystemet hvor mange barn mistet sitt språk og sin identitet. 

Rapporten gir oss også en unik mulighet til å bygge bro mellom fortidens feilgrep og fremtidens muligheter. Skolen må bli et verktøy for forsoning, der kunnskap om samisk historie og kultur formidles til alle elever. Og der de som på grunn av fornorskninga, kan ta tilbake sitt språk og identitet. 

Selv om situasjonen i dag er vesentlig annerledes enn det var for besteforeldregenerasjonen vår. Har vi fortsatt en vei å gå. Vi har fortsatt store kompetansebehov i det samiske samfunnet – vi trenger flere samiskspråklige lærere og barnehagelærere. Derfor jobber sametinget aktivt med å rekruttere flere til å ta pedagogiske utdanninger – gjennom egne rekrutteringstiltak og stipend. 

Vi løfter også lærerens arbeidshverdag – De viktige voksen personen vi har på skolen og i barnehagene, må vi aktivt jobbe for at de ønsker å bli i den viktige jobber. Den samiske læreren har et stort samfunnsansvar, med begrensende ressurser. 

Samiskspråklige elever har ikke lovfestet rett til læremidler på samisk. Selv om sametinget har en stor satsning på læremiddelproduksjon, er det fortsatt mangler. Dette gjør at mange lærere må bruke av sin tid til å planlegge og lage egne læremidler til undervisningen. Den ekstra innsatsen, i tillegg til det store ansvaret mange bærer – som den eneste språkressursen til de unge – håper dere ser og verdsetter. 

For mange elever er fjernundervisning og hospitering de eneste tilgjengelige alternativene for å nå kompetansemålene i samiskfaget. Fjernundervisningstilbudet varierer veldig, og det er ulikt hvordan skoleeiere og ledere tolker opplæringsloven, og retten til hospitering. Det er et tilbud vi mener må styrkes. Og vi er glad for at regjeringen ser det samme, og har satt i gang arbeid med å se på, og forbedre fjernundervisningstilbudet. 

Gjennom samarbeid mellom Sametinget, lærere, skoleeiere og nasjonale myndigheter kan vi sikre at skolen blir en arena hvor alle barn – uansett bakgrunn – får muligheten til å utvikle seg fullt ut. 

Jeg vil også berømme Skolenes Landsforbund for å inkludere likeverdig samisk opplæringstilbud i deres utdanningspolitiske program. Samt at dere har et eget samepolitisk utvalg. Det er viktig, at dere som fagorganisasjon løfter disse tingene, og det dere møter som utfordrende i skolehverdagen. Deres stemme, er viktig i utviklingen av den samiske skolen. 

Min oppfordring til dere – fortsett med det. Og være med på å ta aktive valg for å inkludere samisk innhold i undervisningen. Dette handler ikke bare om pensum; 
det handler om holdninger, respekt for mangfold, og vilje til å lære. 

Sammen kan vi skape et skolemiljø der alle barn føler seg sett, hørt og verdsatt – fri for barrierer, diskriminering og utenforskap. 

Dere er med på å forme morgendagens samfunn. 

Lykke til med landsmøtet! Olu lihkku riikačoahkkimin!

Juogadanboalut