Burrie iehkede, godt folk.
Det er en stor ære for meg som relativt fersk sametingsråd å få delta på det som er en historisk dag i samisk kunst og kulturliv.
Et av våre aller største kunstprosjekter, Joar Nango sin Girjegumpi, flytter hjem til Romsa.
Dette er et verk som har reist over store avstander og møtt et stort publikum. Fra Bodø og Jokkmokk i Sápmi, Nasjonalgalleriet i Canada, og den prestisjetunge arkitekturbiennalen i Venezia. Men også Oslo, Stockholm, New Zealand, og sist på Nuuk.
Girjegumpi er mer enn bare en utstilling. Joar Nango med samarbeidspartnere har skapt et mobilt bibliotek og et sosialt rom som utfordrer våre forestillinger om hva kunst og arkitektur kan være.
Siden starten i 2018 på Festspillene i Nord-Norge, har dette prosjektet vært i kontinuerlig endring. Det utforsker og tilpasser seg stedene og lokalsamfunnene det besøker, og det søker stadig nye kunstneriske og faglige samarbeid.
Og her tror jeg noe av magien til Girjegumpi ligger, en iboende evne til å invitere inn og bevare kunstneriske samarbeidspartnere, som skaper en forbindelse og forankring som både er faglig givende for kunstnerne selv, og interessant og nyskapende for publikum.
Det blir ofte omtalt som Girjegumpi-teamet av Joar selv, og består av dyktige håndverkere og tradisjonsutøvere, duojarat, kokker, forfattere, musikere og kuratorer som enten følger Girjegumpi fast, eller er innom prosjektet periodevis. Som en rød tråd i Girjegumpi-teamet ligger respekt, nysgjerrighet og omsorg for samisk kunsthistorie og byggeskikk.
Her i Romsa blir Girjegumpi en viktig møteplass. Det gir oss et rom for å diskutere temaer som selvbestemmelse, autonomi og hvordan tradisjonell kunnskap kan finne sin plass i den moderne arkitekturen.
Det handler om å finne passende og høvelige løsninger på nåtidens og fremtidens utfordringer, vuogas (voågas) som man ville sagt på nordsamisk. Improviserte løsninger som er høvelig for både mennesket, miljøet og problemstillingen, en egenskap urfolk alltid har brukt for å utnytte knappe ressurser og overleve under utfordrende forhold.
For Sametingsrådet er det viktig å støtte opp under kunstnere som Joar Nango, som tør å bryte ned polariserte motsetninger og utfordre forenklede forståelser av hvem vi som urfolk er. Gjennom Girjegumpi får vi se verdien av vår egen byggetradisjon speilet i en moderne, kunstnerisk kontekst. Det minner oss om at vår kultur er levende, dynamisk og i stadig bevegelse.
Jeg vil rette en stor takk til Joar Nango og hans mange samarbeidspartnere, for deres utrettelige arbeid med å samle, dokumentere og formidle denne livsviktige kunnskapen. Takk også til Nordnorsk kunstmuseum for at dere gir dette prosjektet den plassen det fortjener.
Jeg håper at alle som besøker Girjegumpi her i Tromsø tar seg tid til å sette seg ned, bla i bøkene, og delta i de samtalene som oppstår i dette unike rommet. Måtte dette bli en tid preget av refleksjon, nysgjerrighet og fellesskap.
Ollu giitu, jinjh gæjhtoe. Takk for oppmerksomheten.