Først, gratulerer med nytt museumsbygg! Det er til stor glede for oss alle sammen. Videre, takk for muligheten til å dele noen ord fra Sametinget, som sametingsråd for kultur.
Vevelstad og Helgelandskysten har en rik samisk historie, og det er dokumentert en rekke samiske kulturminner knyttet til samisk bruk i både fjellet, i dalene, ved fjorden og sjøen og som vitner om samisk tilstedeværelse over lang tid.
Et funn som jeg synes er spesielt interessant på mange måter, skjedde i 1997 på Krongelvassfjellet i Vistenfjorden hvor en gievrie, samisk tromme åpenbarte seg. I dag utstilles den her på utlån av NTNU sammen med både viseren, hammeren og andre deler som har vært hektet til trommen.
At den i det hele tatt er bevart er ganske unikt med tanke at mange gievrieh ble brent eller beslaglagt på en del av fornorskingen og kristningen av samene. Flere ble ødelagte, mens noen ble fraktet ut av samiske områder. Andre ble forsøkt gjemt. En kulturskatt av særlig betydning i seremoniell sammenheng, og bør behandles og formidles med respekt.
Selv om vi opplever større anerkjennelse og forståelse for tilbakeføring av samiske kulturarvgjenstander, er det likevel bare fire trommer i dag som er overført til det samiske folk og som forvaltes av samiske museer.
Sametingets arbeid med forvaltning og tilbakeføring tar utgangspunkt i FNs erklæring om urfolks rettigheter om at «urfolk har rett til å bevare, ha kontroll med, verne og utvikle sin kulturarv og sin tradisjonelle kunnskap og sine kulturuttrykk». Derfor støtter vi tilbakeføringsprosesser og pågående kartlegging av samiske gjenstander i blant annet Tyskland. Videre mener vi det er behov for grundigere kartlegginger av samiske samlinger i norske og utenlandske museer.
Tap av kultur er godt dokumentert i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og den peker på konsekvensene av marginalisering og usynliggjøring av samiske kulturliv og kunst- og kulturuttrykk. Dette har ført til dårlige rammer for utvikling, men også at både samer og majoritetsbefolkning har gått glipp av et mangfold av samisk kultur.
Sametinget mener at dette tapet må blant annet repareres gjennom kunnskap og bevissthet. Dette gjelder ikke bare kunnskap om historien, men også bevissthet om de strukturelle virkningene av fornorskningspolitikken.
Både den norske og den samiske befolkningen må settes i stand til å forstå bakgrunnen for disse strukturene, for å kunne identifisere de samme strukturene i dagens samfunn. Deretter kunne søke å endre dem for å oppnå et mer forsonet samfunn preget av språklig, kulturell og identitetsmessig likeverd.
Her mener jeg museene allerede har en sentral rolle gjennom å utøve sitt samfunnsoppdrag.
Sametinget behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport bredt i mars, og foreslår en rekke reparerende tiltak av fornorskningsskader. Sametinget oppfordrer om bred deltakelse i forsoningsprosessen da vi er avhengig av gode samarbeidspartnere for at vi skal lykkes.
Jeg ser frem til mer samarbeid med dere som er samlet her i dag.
Igjen, gratulerer, lykke til videre og takk for meg. Gæjhtoe!