Ráhkis studeanttat, bargit, jođiheaddjit ja guossit. Kjære alle sammen.
Det er en glede å få feire dagen sammen med dere alle.
Sámi nášunalabeaivi lea min stuorimus ja deháleamos beaivi. Lean ilus go beasan dáppe dán ávvudit. Alo nu olu olmmoš ja nu olu gávttehasat.
Ja, lea maiddái illudahtti oaidnit mo UiT Norgga árktalaš universiteahta jagis jahkái ovdána. Dii lehpet ovdagovat earáide go leat nu olu buorit doalut sámi vahkku olis.
UiT er forbilde for andre aktører. Samisk uke som dere arrangerer, vokser fra år til år. En hel uke der dere deler kunnskap og feirer samiske språk, kultur og historie. Enten det er i Harstad, Tromsø, Narvik eller her i Alta. Studiesteder med sterkt samisk historie.
Dán ahte juohkkit sámi gelbbolašvuođa nánne min servodaga. Dat nánne olles Norgga.
Den kunnskapen dere besitter styrker oss alle. Dere har en samfunnsoppgave som dere tar på alvor. Så når dere som fagpersoner forsker på enten samiske språk og samisk språkteknologi, samisk samfunnsliv, historie, helse eller samiske barn og unge, så er denne kunnskapen veldig viktig for alle, men spesielt for studentene. De samiske perspektivene de får ved å studere ved UiT, vil gi avkastning når de kommer i arbeidslivet.
Ja sámi dutkit ja din mieldutkit. Giitu áŋgiruššama ovddas. Ii soaitte alo leat nu álki dutkat sámi suorggin. Muhto mii dárbbašit du ja din dutkan. Ja dáppe Álttás dii bargabehtet buori barggu. Nugo otná seminára čájehii.
Samarbeid er nøkkelen til utvikling. Jeg vil benytte anledningen til å rose samarbeidet UiT har med andre aktører i universitets- og høgskolesektoren,
slik som Nord universitet og Sámi allaskuvla. Samfunnet trenger flere med samisk kompetanse, og godt samarbeid vil være med å utvikle flere og bedre samiske utdanningstilbud.
Samisk sykepleierutdanning med Sámi Allaskuvla er et godt eksempel på viktig utviklingsarbeid. Til høsten skal også UiT i Alta være vertskap for den nye politiutdanningen i Finnmark, der samiske studenter er mer enn velkomne. Det blir spennende.
Ja ráhkis studeanttat. Min boahtte áigi.
Bruk disse årene til å være tilegne dere kunnskaper dere vil få bruk for i arbeidslivet. Spesielt tenker jeg på dere som blir lærere og jobber med barn og unge. Men egentlig alle. Vi trenger et likestilt og mangfoldig samfunn. Dessverre er fortsatt hets og diskriminering av samer et stort samfunnsproblem. Jeg har tro på at akkurat dere kan bidra til et bedre samfunn. For dere får kunnskap og perspektiver som blir en motpol mot negative holdninger.
Muitte - oahppu ja diehtu ii goassige deatte. Dajan nu go Elsa Laula Renberg čálii 1904 iežas girjjis “Inför lif eller død?:
Didjiide, dii nuorra dievddut ja nissonat, háliidan dadjat ovtta sáni. Min álbmoga boahtte áigi lea din hálddus.
Mus lea doaivva boahtte áigái. Som sametingspresident har jeg troa på dere og framtiden.
Men la oss i dag feirer vi fellesskapet som binder oss sammen som samisk folk. Denne dagen er en påminnelse om styrken som ligger i mangfoldet og samholdet vårt. Jeg er så stolt over den utviklingen som skjer.
Jeg ser her akademikere, kulturarbeidere, språkbærere som gir av deres kunnskap til gode for felleskapet. Samspillet mellom dere som viser vei, og de som plukker opp igjen, inspirerer meg.
Vi trenger samhold og kunnskap når vi møter utfordringer og kamper. For mange er den samiske hverdagen fortsatt preget av kamp – kampen om retten til land og vann, kampen mot hets og diskriminering, og kampen for å redde språk og kultur fra å gå tapt med den eldre generasjonen. Det har skjedd og fortsatt skjer en urett mot mange.
Derfor var det sterkt i høst å oppleve Stortingets unnskyldning til samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Unnskyldningen var en viktig anerkjennelse av fortidens urett. Nå håper vi at dette vil følge med konkrete handlinger som viser at forsoningspolitikken er like sterk som fornorskingspolitikken en gang var. Så her har vi forventninger til den nye regjeringen og de nye ministerne, samt de nye politikerne som mønstrer på etter høstens valg.
Mii buohkat leahkit mielde seanadanbarggus. Lea dehálaš boŧket dáruiduhttima. Go dat ii leat áibbas nohkkan.
Her blir alle dere viktige. For Stortingets beslutning om å øke kunnskapen om vår felles historie og styrke språk og kultur vil berøre utdanningsinstitusjonene. For få kjenner til fornorskningspolitikken og den konsekvenser. Da må undervisningen på alle skoler og universiteter bli bedre. Det blir også spennende å se hva den store samiske helseundersøkelsen til UiT, Saminor, avdekker med tanke på de helsemessige konsekvensene av fornorskningen.
Kjære rektor, på en sånn dag har jeg noen ønsker. For det første har vi på Sametinget en forventning om at UiT fortsatt styrker det samiske studietilbudet.
Et annet ønske formidler jeg fra Sametingets plenum som vedtok i fjor at de ønsker at UiT etablerer et nasjonalt senter for same- og urfolksrett.
Og så ser jeg også fram til å få en invitasjon til det nye universitetsmuseet i Tromsø den dag den blir realisert. For å se hvordan dere formidler kunnskap om dagens samiske samfunn til alle de besøkende som valfarter Tromsø. Riktig og vesentlig kunnskap forebygger stereotypier om vårt folk. Vi er et rikt og mangfoldig folk.
Ja loahpas. Mii dárbbašit eanet návccaid, erenoamážit sámegiel hálddašeaddjit. Leaš dál buohccedivššár dahje doavttir gii máhttá sámegiela, dahje AI-ekspeartat mat barget sierra sámi čovdosiiguin.
Go mii ovddas bargat, de mii ovdánit ovddas. Muhto otne lea ávvobeaivi. Mii leat lihkolaččat geat eallit áiggis gos sámevuohta lea gievrrat go goassege ovdal. Dat liigge mu váimmu.
Sávan didjiide fiinna ávvudeami. Hui olu lihkku beivviin! Gratulere med dagen.