Samisk språk er en uvurderlig del av vår identitet og kultur. Det er derfor avgjørende at vi sørger for at samiske elever får muligheten til å lære og bruke språket sitt, uansett hvor de bor i landet. Det betyr at hvis vi lykkes med samiskopplæring via fjernundervisning, så lykkes vi med å revitalisere samiske språk. Fjernundervisning er med det en nøkkel for fremtiden til samiske språk.

Fjernundervisning spiller en viktig rolle i å tilby samisk opplæring til elever i små og spredte lokalsamfunn. Men dagens system har mangler. I St.meld 13 (2022-23) Samisk språk, kultur og samfunnsliv- Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning, kommer det fram at det er ulikheter i opplæringstilbudet som elevene får via fjernundervisning.  Evalueringen av Kunnskapsløftet avdekker et betydelig gap mellom ideal og realitet når det gjelder opplæring i og på samisk i Norge. Konklusjoner fra evalueringer og elevundersøkelser indikerer at samiske elever opplever samiskundervisning som en belastning og ikke oppnår tilstrekkelig språklig kompetanse til å bli flytende i samisk. Tilbakemeldinger fra lærere, foreldre og elever til Sametinget bekrefter dette bildet. Mangelen på læremidler i alle fag og på alle nivåer, både digitale og trykte, er en del av utfordringsbildet. Sametingsrådet mener derfor at det er behov for en helhetlig gjennomgang av fjernundervisningstilbudet.

Per i dag har vi begrenset kunnskap om hvordan fjernundervisning i samisk praktiseres i Norge. Forskning på samisk opplæring, og spesielt fjernundervisning, er generelt begrenset. Til tross for at 340 elever mottok fjernundervisning i samisk i 2018, er statistikk og antall usikre. Dette indikerer at systemet ikke fungerer optimalt. Sametinget avdekket dette problemet for et par år siden, og Riksrevisjonens funn fra 2019 bekreftet at ansvaret for fjernundervisning er fordelt på mange aktører uten en klar oversikt eller nasjonal strategi. For å si det enkelt, ingen hadde helt oversikt, og ingen hadde en overordnet nasjonal plan eller strategi. Derfor er det et mål for sametingsrådet å etablere et overordnet ansvar og utvikle en nasjonal strategi for fjernundervisning i samisk. Alle som ønsker opplæring i samisk må ha et tilbud, uten ventelister. Kapasiteten til fjernundervisningsaktørene må styrkes for å sikre at ingen faller utenfor. Sametingsrådet ser et stort potensiale i å koordinere opplæringen bedre. Elever bør kunne få undervisning i grupper basert på nivå og ferdigheter. Ved å koordinere bedre kan én lærer potensielt undervise 3-4 elever og dermed øke kapasiteten. 

Vi må også se nærmere på språksamlinger/hospitering og sikre at innholdet er likt for alle elever. Statsforvalterne informerer om at disse gjennomføres på ulikt vis, med varierende betegnelser som språksamlinger, hospitering eller leirskole. Vi må diskutere formålet med hospitering: Er det en leirskole, hospitering, språksamling – eller en blanding av alt? Elever som mottar opplæring i samiske språk via fjernundervisning, skal kunne oppnå de samme kompetansemålene i faget som elever som lærer samiske språk i et klasserom. Det er opp til skolene å vurdere om samiskopplæringen eleven får er god nok, og om det er behov for hospitering/språkbad opphold. Vi må sikre et likt innhold i tilbudene og diskutere om det blir ulikhet i opplæringen når ca. 50 prosent av elevene som mottar fjernundervisning ikke deltar på hospitering/språksamling.  Det vil si at hvis det er økonomi som står i veien for at elever deltar på hospitering, så koster det 5 millioner å realisere dette med dagens elevtall. Å sikre at elever blir samiskspråklige er av avgjørende betydning.

Sametingets rapport om sterke språkmodeller april 2022, utviklet i regi av SáMOS-prosjektet, understreker behovet for bevisst arbeid med språkpraksiser og vurderinger. Dette inkluderer enspråklige arenaer, bevisste språkvalg, synliggjøring av språket, og tilbud tilpasset elevers nivå for å gi dem reelle muligheter til språklig utvikling.  Å gi tilbudet om hospitering burde ikke være valgfritt for skoleeier, men en rettighet elevene har, disse rammebetingelsene er kanskje noe av det vi må ta tak i denne prosessen.

Sametinget foreslo i stortingsmeldingen om kompetanse og rekruttering å etablere et nasjonalt nettverk for skoler med stor andel samiske elever for å dele erfaringer og sammen utvikle den samiske skolen. Sametingsrådet mener det er avgjørende å legge til rette for at skoler kan bli samisk skole eller profilskole. Vi må gjøre en innsats for å sikre at samiske språk lever videre i fremtidige generasjoner. Fjernundervisning kan være et viktig verktøy for å nå dette målet. Ved å se på kapasitet, struktur, kvalitet, koordinering, innhold og styring av skoler så kan vi gjøre et arbeid som utgjør en forskjell for de samiske språkene. Vi kan gjøre dette arbeidet som et av våre svar til sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, vi kan gjøre en innsats så vi oppfyller det samiske folkets rett til sitt språk og sin kultur. Vi kan gjøre dette for våre elever og barn slik at de får et godt opplæringstilbud, blir stolte samer som er trygge på seg selv og eget språkbruk. Og ikke minst, vi kan gjøre dette for fremtidens generasjoner - så vi kan forvalte det vi har lært av formødre og forfedre godt og med det legge et grunnlag for de neste syv generasjonene.