Sárdni bihtánsámi Bååstede-čájáhusa rahpamis Bådåddjo/Buvvda museas

Sámediggeráđđi Maja Kristine Jåma rabai bihtánsámi Bååstede-čájáhusa rahpamis Bådåddjo/Buvvda museas. Sárdni lea dárogillii.

Maja Kristine Jåma

Det er fem år siden at overføringsavtalen om samisk gjenstandsmateriale fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum til de seks konsoliderte samiske museene, ble signert. Høsten 2023 mottok Árran julevsáme guovdásj en stor samling som er samlet inn fra lulesamisk og pitesamisk område.

I dag får vi endelig se og oppleve den pitesamiske samlingen som er kommet tilbake og hjem igjen. Dette er unike gjenstander som tidligere ikke har blitt presentert for sitt publikum.

Samiske kulturarvgjenstander har en stor verdi for oss på mange måter. Historiene og fortellingene de gir oss gjør at vi forstår oss selv bedre, hvem vi er og hvor vi kommer ifra. De knytter oss til vår kultur, til vårt språk og til vår identitet.

Det er gjerne der vi speiler oss, og det er der vi kan hente styrke og inspirasjon. For eksempel inspirasjon til å ta tilbake eldre håndverkstradisjoner og teknikker.

Er det ikke spennende å tenke på at kanskje noen av dere har en direkte tilknytning til de som tidligere har hatt stor glede og nytte av det vi får se i dag?

Når det gjelder tilbakeføring er Sametinget opptatt av at samiske kulturarvgjenstander skal eies, forvaltes og formidles av det samiske folk, gjennom samiske museer.

Og jeg tillater meg å spørre: Hvorfor er det slik at mange samiske gjenstander, og de fleste av våre helligste kulturarvgjestander gievrieh ikke er i Saepmie? Og tilgjengelig for oss?

Sametinget ønsker derfor, også i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, at tilbakeføringsprosjekter videreføres, og at det bør gjøres en grundig kartlegging av samiske samlinger i norske og utenlandske museer.

I forrige måned hadde jeg gleden av å besøke pitesamisk område der jeg fikk bredere forståelse for både utfordringer og muligheter for styrking av pitesamisk språk, kultur og næringer.

Noen av dem har vi blitt nærmere kjent med i dag, slik som familien Sivertsen som driver Dållågádden i Bájjdar hvor de formidler raust om pitesamisk kultur og tradisjonelle levemåter, og hvor Toril og Knut Sivertsen har gjort en enestående og betydelig innsats for bevaring av pitesamiske kulturarv, kulturminner og bygninger.

Det var sterkt å høre deres personlige beretninger tidligere om konsekvenser for fornorskning og arbeid med revitalisering. Men det var også veldig inspirerende for oss alle.

Tenk, nå er vi faktisk kommet hit, at bååstede-gjenstander endelig utstilles på Bådåddjo/Buvvda musea som er et samarbeid med Nordlandsmuseet og Árran julevsáme guovdásj.

Den pitesamiske kulturarven vil være med på å berike oss alle, og hele det samiske folk. Men for meg er det størst å få oppleve dette sammen med dere.

Dej baakoejgujmie maehtebe jïehtedh vuesiehtimmie rïhpesovveme.

Med de ordene kan vi si at utstillingen er åpnet. Gæjhtoe!