Godtfolk,

I dag har jeg lyst til å starte med diktet «Stien», som er skrevet at min avdøde navnebror Paul Jåma.

"Den synes så vidt på fjellet, stien som våre forfedre har gått. Noen ganger lett, andre ganger trådt".

Det er flere versjoner av dette diktet, og jeg mener at jeg har funnet denne versjonen i foto- og diktsamlingen «Grensefjella» som kom ut i 1998. Paul Jåma sa en gang at «det er helt utrolig at folk vil betale for en slik bok».

Rapporten til Sannhet og forsoningskommisjonen, som ble avgitt til Stortinget i 2023 peker blant annet på den sørsamiske historien. Den peker på dype sår. Og ikke minst mangel på anerkjennelse av tilstedeværelsen av årjelsaemie.

Den såkalte Fremrykningsteorien var lenge rådende som vitenskapelig grunnlag for forståelsen av historien. Det var Yngvar Nilsen som i 1889 presenterte en teori om at sørsamene innvandret til området på 1600 og 1700 tallet.

Teorien preget lenge synet på sørsamisk tilstedeværelse i Midt- og Sør-Norge. Og ikke minst synet på oss årjelsaemie. At vi egentlig ikke hørte til dette området. Dette medførte store konsekvenser både innen forskning og ikke minst i rettssystemet. Vi har gang på gang måttet forklare og argumentere for vår tilstedeværelse, også historisk, ofte uten å nå fram.

Derfor kan vi snakke om et tidsskille i 2023, da rektor Anne Borg ved NTNU beklaget at NTNU ikke har oppfylt sitt ansvar. Dette gir grunnlag for et tidsskille i forholdet til den sørsamiske historien, og dermed også til historien om Norge.

For hvem eier historien? Det er et spørsmål med flere svar. Og særlig vi saemie har fått erfare at det er andre enn oss som har definert vår historie. Utstillingen «Hvem eier historien» tematiserer nettopp spørsmålet.

Utstillingen viser flere unike sørsamiske gjenstander som for eksempel Tjåviebuste, den sørsamiske hornskjea, som ble funnet i bygrunnen her i Trondheim, og kan dateres tilbake til middelalderen.

Nye forskningsmetoder og arkeologiske funn vider samisk tilstedeværelse i Sør-Norge langt tidligere enn antatt. I 2023 ble det funnet spennende lokaliteter ved Sylan i Tydal, der ildsteder kan dateres tilbake til år 800.

Presentasjon av nye og oppdaterte arkeologiske funn bidrar til å endre historien, og ikke minst forståelsen av samisk tilstedeværelse i sør. Dette bidrar til å gi oss årejelsaemie tilbake anerkjennelsen av vår egen historie.

Jeg er glad for at dere har benyttet samisk fagkompetanse i arbeidet med utstillingen. Det er med på å utvikle gode relasjoner mellom våre institusjoner.

Vi kjenner ulike versjoner av utstillingen «Hvem eier historien». Vi husker Tråante 2017, i forbindelse med 100-årsjubileet for samene første landsmøte. Utstillingen har også vært vist ved Saemein Sijte på Snåsa, og ved Rørosmuseet. Jeg gleder meg til å se denne nye versjonen her på Vitenskapsmuseet.

Med håp om at stien framover blir lettere, åpner jeg med dette utstillingen.

Gæjtoe