Åpning av Gïelevåhkoe 2026 – Raarvihke
Buerie biejjie gajhk dovnesh!
Det er en stor glede å få stå her i dag og åpne årets Gïelevåhkoe. Takk for invitasjonen!
Gïelevåhkoe er en uke der vi løfter fram våre samiske språk, synliggjør dem i samfunnet og viser hvor viktige de er for oss.
Siden oppstarten i 2019 har språkuka blitt en viktig møteplass for språk, kultur og fellesskap. Sammen med sametingene i Sverige og Finland ønsker vi å inspirere både enkeltpersoner, institusjoner og lokalsamfunn til å bruke og synliggjøre de samiske språkene.
I sørsamisk område markeres uka med konserter, utstillinger, samtaler og ulike aktiviteter. Det viser et stort engasjement for språket vårt.
For meg er det spesielt å få stå her i Raarvihke i dag. Det er her jeg vokste opp, og det er her jeg har røttene mine.
Da jeg gikk på skolen her i Røyrvik, fikk jeg aldri tilbud om opplæring i sørsamisk. Språket var ikke en naturlig del av skolehverdagen min, selv om jeg vokste opp midt i et sørsamisk område.
Som barn tenkte jeg ikke så mye over hva jeg gikk glipp av. Jeg visste at jeg var saemieh, og jeg visste hvor jeg kom fra. Men jeg forstod ikke hvorfor språket vårt ikke hadde den plassen det burde hatt.
Det var først da jeg ble voksen at jeg virkelig begynte å forstå konsekvensene av fornorskningen. Hva foreldrene mine og generasjonene før dem hadde opplevd, hva de hadde kjempet for, og hva de hadde måttet bære med seg.
Fornorskningen satte dype spor, også her i Røyrvik. Mange mistet språket sitt, og den naturlige overføringen av språk og kunnskap mellom generasjonene ble brutt.
Tapet av morsmålet er en del av min egen historie. Det er noe jeg fortsatt bærer med meg hver dag.
Derfor betyr det mye for meg å se barn og unge som i dag får lære sørsamisk, bruke språket og være stolte av det. De har muligheter som mange av oss aldri fikk.
Men rettighetene vi har oppnådd, må også fungere i praksis.
Skal vi lykkes med å styrke sørsamisk, trenger vi sterke språkmodeller.
Barn må møte språket tidlig, og de må få bruke det gjennom hele oppveksten. Vi trenger barnehager og skoler der sørsamisk har en naturlig plass, dyktige lærere og språkressurser, og trygge språkarenaer hvor barna får utvikle språket sammen med andre.
Det er vanskelig å lære et språk dersom man sjelden får høre eller bruke det.
Derfor er det viktig med sterke språkmiljøer, der barn og unge møter gode språkforbilder både i barnehagen, på skolen, hjemme og i fritiden.
Her har Røyrvik kommune et særlig ansvar.
Som samisk språkforvaltningskommune skal Røyrvik legge til rette for sørsamisk språk og kultur i barnehagen, skolen, helse- og omsorgstjenestene og i øvrige kommunale tilbud.
Sametinget bidrar med betydelige økonomiske midler til dette arbeidet. Kommunen mottar i 2026, 6,2 millioner kroner i tilskudd fra Sametinget. Det er en betydelig sum for en liten kommune, og en satsing som sjelden får særlig oppmerksomhet.
Da må vi også kunne stille spørsmål ved hvilke resultater vi får igjen for disse midlene.
Hvor synlig er sørsamisk i kommunens tjenester? Får barna den språkopplæringen de har krav på? Og hvordan sikrer kommunen at ressursene faktisk bidrar til å styrke sørsamisk språk og kultur?
Jeg stiller disse spørsmålene både som sametingsråd og som en som selv vokste opp her uten å få opplæring i mitt eget morsmål.
Vi kan ikke endre historien. Men vi har et ansvar for å sørge for at dagens barn og unge får de mulighetene som tidligere generasjoner ikke fikk.
Og da må både politiske prioriteringer og økonomiske ressurser gi konkrete resultater.
For språk er mer enn ord.
Juktie gïele lea vielie goh ajve baakoeh.
Språk er historier.
Gïele lea soptsesh.
Språk er minner.
Gïele lea måjhtoeh.
Språk er kunnskap.
Gïele lea maahtoe.
Språk er tilhørighet.
Gïele lea ektiedimmie.
Gjennom språket bærer vi med oss fortellingene om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvordan vi forstår verden rundt oss.
Sametinget arbeider for å styrke de samiske språkene, og våre språksentre gjør en svært viktig innsats. Jeg vil særlig takke Gïeleaernie og alle de andre språkaktørene som hver dag arbeider for at samisk skal leve videre.
For språk lever når det brukes.
Når barn får snakke samisk i barnehagen og på skolen. Når foreldre og besteforeldre bruker språket hjemme. Når ungdom tar det i bruk i musikk, på sosiale medier og i møte med hverandre.
Og når kommuner og andre offentlige institusjoner tar sitt ansvar for å gjøre språket synlig og tilgjengelig.
Min oppfordring til årets Gïelevåhkoe er derfor enkel:
Bruk språket! Lær bort et samisk ord til noen du møter. Og gi barn og unge muligheten til å vokse opp med språket sitt.
Vi trenger en ny generasjon samisktalende barn og unge som kan føre språket videre. Det er vårt felles ansvar.
Med disse ordene ønsker jeg, på vegne av Sametinget, alle sammen en riktig god Gïelevåhkoe!
Jijnjh gæjhtoe!