Buerie biejjie gaajhkesh, gieries rïjhketjåanghkoe jïh guessieh,
Buerie båateme tjaebpies Åarjel-Saepmiesne! (Til langveisfarende; velkommen til vakre Sør-Saepmie!)
Jeg vil først og fremst overbringe en hilsen fra sametingspresidenten, takke NRL for invitasjonen og muligheten for å holde en hilsninigstale for NRL landsmøtet. For meg er det en ære og glede å kunne delta i ett av de viktigste arenaene for utviklingen av reindriftspolitikken.
Det er viktig å kunne treffes på NRLs landsmøte, til en samling der vi løfter blikket og retter oppmerksomheten mot en av de sterkeste bærebjelkene for den samiske kulturen - reindriften – som ikke bare er en næring, men en kultur og en livsform som har båret samiske samfunn gjennom generasjoner. Reindrift er et kunnskapssystem, en måte å lese landskapet på, en måte å forstå naturens rytmer og grenser, en måte å forstå reinen og samspillet mellom reinen, naturen og mennesket. Reindrift er et fellesskap, et ansvar og en identitet. I reindriften ligger erfaringer som er overført fra foreldre/besteforeldre og andre familie/ siidamedlemmer til barn og unge, fra siida til siida, gjennom århundrer. Reindrifta bidrar daglig til å bevare samisk språk og kultur, og til å holde i hevd, videreutvikle og videreføre tradisjonell kunnskap.
I dag skal veien videre utvikles, og det i dag samlet reindriftsutøvere fra hele reindrifts-Saepmie og viktige saker er satt på dagsorden. Sametinget er glad og takknemlig for det gode samarbeidet vi har med NRL, og sammen jobber vi sterkere mot et felles mål; nemlig å ivareta, styrke og utvikle reindrifta.
Samtidig står reindriften i dag overfor store utfordringer. Presset på arealer øker, klimaet endrer seg raskere enn noen gang, og rovviltforvaltningen skaper krevende situasjoner for mange. Disse utfordringene berører selve grunnlaget for samisk kulturutøvelse.
Sametinget utvikler egne politiske mål og strategier for reindriften, basert på dialog med siidaer, distrikter og organisasjoner for å sikre at politikkutforming bygger på reindriftens egne erfaringer og behov. Derfor er Sametingets Reindriftskonferanse og NRLs landsmøte en viktig arena for utviklingen av Sametingets reindriftspolitikk.
Det er helt klart at det er behov for å verne reindriftens arealer. Vi ser mange eksempler på store inngrepssaker, og Sametinget jobber for å sikre at norske myndigheter følger nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til samiske rettigheter. Dette arbeider skjer bl.a. gjennom deltakelse i konsultasjoner, å gi innspill til lover og forskrifter og følger opp saker som påvirker reindriftas arealer og rammevilkår. For å sikre gode prosesser er det viktig at staten følger fastsatte lover og regler. Sametinget har stevnet staten fordi de har brutt konsultasjonsplikten og konsekvensutredningsplikten i vedtakelsen av elektrifiseringen av Melkøya. For Sametinget er det viktig at konsultasjonsplikten ikke svekkes, og at konsekvensutredninger utgjøres og at det utføres på den riktige måten. Saken skal opp til behandling i lagmannsretten i september.
Når det gjelder rovvilt har vi i Sametinget og NLR jobbet med å forbedre politikken i lang tid. Situasjonen har lenge sett ut til å ikke endres nevneverdig, og rovviltpresset øker. Vi ser hvor store negative konsekvenser dagens rovviltpolitikk har for reindriften. Det er et helt tydelig behov for endringer i den samlede rovviltpolitikken. Vi trenger en rovviltpolitikk som ikke undergraver reindriften. Vi kan ikke akseptere at reindriftsutøvere skal måtte leve med og håndtere et så høyt rovviltpress som i dag, et press som truer selve muligheten for å drive reindrift på en bærekraftig måte.
Tidligere i år leverte et juridisk ekspertutvalg, oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, en utredning om forholdet mellom rovviltforvaltningen og samisk reindrift, og Norges folkerettslige forpliktelser ifht. til dem. I utredningen kommer det fram at det kan i enkelte områder være tale om menneskerettighetsbrudd pga. for høyt rovdyrpress. Det er klart at dette er alvorlig, og det er tydelig at det må endringer til i rovviltforvaltningen – akkurat slik Sametinget har ment lenge.
Sametinget har oppnevnt en arbeidsgruppe i år som skal være med å utvikle rovdyrpolitikken i Sametinget. Arbeidsgruppen ledes av Per John Anti, fra Spiertagáisa, og gruppen har medlemmer fra hele reindrifts-Saepmie. De øvrige medlemmene er Karen Anette Anti, Arne Inge Sesseng Nordfjell, Kristine Maria Blind Helland og Truls Halvari. Arbeidsgruppen har representanter fra både reindrifta og jordbruket. Arbeidsgruppen skal levere sitt arbeid innen to år.
Hele verden står overfor en utfordrende tid pga. uroligheter og den usikre geopolitiske situasjon. I Sametinget er forsvar, sikkerhet og beredskap et nytt politikkområde, og sametingsrådet fra fremmet en redegjørelse for Sametingets plenum om sikkerhetspolitikk og sivil beredskap tidligere i år. Noen av målene som stilles i redegjørelsen er at samiske rettigheter, språk, kultur og næringer skal ivaretas i all forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk, og at Sametinget skal ha en tydelig og forutsigbar rolle i nasjonale beslutningsprosesser på området.
Verdenssituasjonen som vi nå står i påvirker reindriftsarealer, men også prisene på bl.a. drivstoff og kjøretøy, men også mat, renter mv. Under Sametingets Reindriftskonferanse var sikkerhet, beredskap og forsvar ett av temaene der vi hadde invitert Protect Sápmi og tre reinbeitedistrikter til å dele erfaringene sine med forsvarets virksomhet i reindriftsområder. Forsvarets virksomhet ekspanderer, og flere reinbeitedistrikter har fått, og får oppleve, denne virksomheten på nært hold. I reindriftskonferanse ble det også løftet fram at reindrift er en viktig del av beredskapen i nord – først og fremst som del av matberedskapen, men at reindriftsutøvernes kunnskap er svært verdifull for å kunne ferdes trygt og sikkert i utmarka.
Så, la oss de her dagene ta oss tid til å dele innsikt, stille spørsmål, utfordre hverandre og finne nye veier videre. Reindriften er en del av Saepmies og nordens felles framtid, og det er vårt ansvar å sikre at den også får være en del av framtiden til kommende generasjoner.
Jeg ønsker dere lykke til med landsmøtet og med det videre arbeidet!
Jijnjh gæjhtoe!