Sárdni Vang gaskkustanprošeavtta rahpama čalmmustahttimis

Sárdni gaskkustanprošeavtta rahpamis Vang suohkanis Valdresas lávvordaga čakčamánu 7. beaivvi 2024, sámediggeráđi Elisabeth Erke bokte (sárdni lea dárogillii).

Det er en stor glede å være her og delta på denne markeringen.

Nå er vi midt i det fine Valdres-landskapet. Historien om livet på stølene er godt kjent for dere. Men dette landskapet rommer også samisk historie, som nå løftes fram med denne tilretteleggingen.    

I store deler av det sørsamiske området er det behov for mer kunnskap og formidling om samisk levesett og tilstedeværelse gjennom århundrene. Sametinget har derfor en satsning i sørsamisk område. Kartlegging og skilting av kulturminner er viktige bidrag for å synliggjøre samisk historie her i sør.

Vi har blant annet tilrettelagt noen lokaliteter her i Valdres. Den ene er historien om Lucie Mortensdatter Kant.  På skiltet som vi nå skal avduke, fortelles hennes historie. 

Lucie og ektemannen Lars kom til Vang i 1891. De hadde en liten stue i Smådalen. Murene etter dette huset kan du se når du står på Njukestølen, og utkikkspunket er markert med skilt. Lucie hadde på mange måter et vanskelig liv. Dette får dere høre mer om under kaffen på Mjøsvang kafé etterpå.

Dette tilretteleggingsprosjektet er gjennomført i samarbeid med Vang kommune, Valdresmusea og Innlandet fylkeskommune. Sametinget er veldig glad for det gode samarbeidet. Det er godt å se at det er et lokalt ønske om å ivareta og vise fram den samiske historien.  

Før jeg får æren av å foreta en offisiell åpning, så vil jeg lese et dikt fra verket Vindens veier av Nils Aslak Valkeapää

Alt dette er min heim
disse fjordene elvene vannene
frosten solskinnet uværet
Disse viddenes natt og dagside
glede og sorg
søstre og brødre
Alt dette er min heim
og jeg bærer det i hjertet mitt