Silje Karine Muotka Ørjan Marakatt Bertelsen/Sámediggi

Sametingsrådet jobber hele tiden for å gjennomføre politikken som Sametingets plenum vedtar. Sametingets plenum vedtok i 2020 at man ønsker at det skal bygges nytt museumsbygg for Deanu musea, og at det kan bli en del av et elvesamisk senter. Sametingsrådet er klar over at det pågår utredning om mulig samlokalisering i et nytt bygg. Så snart prosjektet og tegningene er på plass, så er vi klare for å bidra til realisering. 

Tenk å få på plass et bygg hvor kunnskap om laksekulturen kan forvaltes og formidles. Det vil være viktig for Deatnu, for vår laksekultur og for Sápmi. Mange ulike løsninger for samlokalisering og -bruk kan være aktuelle. Det viktigste er at løsningen som velges er godt forankret blant institusjonene i Tana. Med et tydelig forankret prosjekt og gode prosjektbeskrivelser vil det være lettere å argumentere for økte midler fra regjering, kommune og fylkeskommune. 

Sametingets plenum har vedtatt at det ikke skal etableres nye museumssidaer. Så når rådsmedlem Maja Kristine Jåma anbefaler Deanu musea å ikke gå ut av Deanu ja Várjját museasiida/Tana og Varanger museumssiida, så formidler hun lojalt det Sametingets plenum har lagt som forutsetning for finansiering av de samiske museene. De samiske museumssiidaene og museumslaget har selv uttrykt at de ønsker å være tilknyttet Sametinget, da dette er i tråd med prinsippet om samisk selvbestemmelse og rett til å forvalte egen kulturarv. I tillegg er de da del av et faglig nettverk som gir mulighet for kompetanseheving og erfaringsdeling forankret i et samisk verdisyn. 

Deanu ja Várjjat Museasiida har en stor portefølje med forvaltning av fire museer: Saviomuseet i Sør-Varanger, Ã’vv skolesamisk museum i Neiden, Varanger samiske museum i Varangerbotn og Deanu musea i Tana. De har også ansvar for skjøtsel av kulturminneområder på både Ceavccegeađge og Skoltejorda.  

Museene skal ta vare på og formidle våre fortellinger. Samtidig skal de drive faglig utvikling og forskning. I tillegg er de viktige møteplasser og språkarenaer, og gir rom for samtaler og debatt. Forventningene fra lokalsamfunnene er store.  

Det er ingen liten oppgave å ta på seg rollen som styreleder for en slik virksomhet. Sametingsrådet har tillit til styret og til styreleder Solveig Ballo fra Tana. Hun har ledet et omfattende strategiarbeid og drevet frem viktige prosjekter på alle områdene som museene jobber med. Direktør Mariann Wollmann Magga har likeså stort ansvar med daglig drift og gjennomføring av styrets vedtak. 

Oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er noe av det største arbeidet som samfunnet i Norge står overfor de neste årene. Sametinget har pekt på de samiske museenes viktige rolle i dette arbeidet. Dessverre har de samiske museene lidd på grunn av et stort økonomisk etterslep. Sametinget gjennomfører nå et museumsløft, som skal dekke noe av dette etterslepet. Vi øker den økonomiske støtten til museumssiidaene, i tillegg til at vi støtter en rekke utbyggingsprosjekter. 

Sametinget styrker også vårt arbeid med kulturminnevern. Vi har nå økt tilskuddsordningen hvor både eiere og brukere kan søke tilskudd til å ivareta og formidle om samiske bygninger, båter og fartøy. Både museer og kan søke støtte til slikt arbeid. 

Sametingsrådet er opptatt av god dialog og oppfølging av de samiske museene og de samiske lokalsamfunnene, og vi er alltid åpne for å høre hvordan vi kan bidra på best mulig måte. Gjennom gode samtaler og prosesser finner vi løsninger for framtida.