Silje Karine Muotka

I etterdønningen etter fornorskingspolitikken er det behov for å styrke samiske språk, samisk kultur og – identitet. Hva er Sametingets rolle i dette, og hvordan kan vi samarbeide med staten, kommuner, fylkeskommuner og sivilsamfunnet for å komme videre? En ting er sikkert, det samiske samfunnet behøver tid.

Sametinget har behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i flere omganger, og Sametingets plenum skal i september behandle en sak om regional oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Saken er svært spesiell der Sametinget tar et blikk på egen virksomhet, og legger grunnlag for en ny retning for samisk samfunnsutvikling. Kjernen i saken er en oversikt over hvor det allerede er tilbud til den samiske befolkningen i dag, og hvor behovet er for nye tiltak for reparasjon.

Sametingsrådet mener alle samer bør ha tilgang til språk- og kulturtilbud, regelmessige samiske møteplasser og samiske barnehager. I tradisjonelle samiske bosetningsområdet bør tilbudene være så nært geografisk som mulig.

Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité har nylig vært på studietur til Canada for å lære fra arbeidet med sannhet og forsoning der. Det er naturlig all den tid Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid her hjemme blant annet var inspirert av arbeidet i Canada. På spørsmål fra NRK om hvorvidt Norge kan måle seg med Canada i deres oppfølging av rapporten svarte saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteens Svein Harberg (H) at Norge bør kunne være best, og at han tror vi er på god vei til det.

Det godt å høre at han har store forventninger til Stortingets behandling av rapporten og den videre prosessen, for det har Sametinget også. Stortinget har det overordnede ansvaret for at det settes i gang en helhetlig og langsiktig oppfølging av rapporten de har fått på bordet. Det påligger Stortinget et ansvar for å styrke det samiske samfunnet og samtidig legge til rette for at store deler av det norske samfunnet kan ta del i reparasjonsarbeidet.

I sametingsrådets kartlegging av eksisterende tilbud kommer det tydelig frem at svært mange i det samiske samfunnet allerede driver med reparasjon etter fornorskningen, gjennom å styrke og revitalisere samisk språk, kultur og levesett. Men mangel på ressurser, både menneskelige og økonomiske, setter begrensninger for en styrket innsats. Vi trenger mer innsikt i hva som er de konkrete behovene for reparasjon og hvilke hindre vi møter på veien mot forsoning i lokalsamfunnene der samer bor.

Sametingsrådet legger derfor frem et forslag om videre prosess i alle valgdistrikt, med blant annet regional høringsprosess, folkemøter og et større seminar. Vi strekker også ut en hand til det norske samfunnet om å gå sammen med oss på veien frem mot et forsonet samfunn. I prosessen er det viktig å minne om at forsoningsarbeidet vil ta tid. Det er likevel av avgjørende betydning at vi makter å gjøre riktige og gode grep med tanke på reparerende tiltak allerede nå.

Slik Sametinget på det kommende plenumsmøtet vil granske vår egen virksomhet for å se på hvordan vi kan innrette våre tiltak for best mulig for å bidra til reparasjon fremover, inviterer vi til at et bredt spekter av norske aktører gjør det samme. Først når mange flere enn samene selv tar ansvar for reparasjon, kan vi gå videre mot forsoning.

Les sakslistene i sak 037/24 Regional oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport