Gjennom media og sosiale medier kan man iblant få inntrykk av at det er stor konflikt mellom samer og kvener. Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Det vil alltid være noen ytterliggående stemmer som roper høyt, men jeg opplever at det er stor samarbeidsvilje og et ønske om å ville hverandre vel som dominerer.

Jeg støtter virkelighetsforståelsen til Kvenungdommen, som sier at de ønsker mer penger til kvenske tiltak, men at de ikke ønsker å «ta fra samene». For meg fremstår dette som representativt, og jeg kjenner igjen i denne holdningen fra Norske kveners forbund som jeg har hatt gleden av å samarbeide med i forbindelse med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Verken samer eller kvener har noe å vinne på en konflikt med hverandre. Begge vet at det er staten som er ansvarlig for fornorskningspolitikken som vi har blitt ofre for, og at det derfor er staten som må legge pengene på bordet for å blåse liv i språkene og kulturene våre.

Bevilgninger til urfolk og nasjonale minoriteter er ikke et såkalt «nullsumspill» der vi er tildelt et endelig antall smuler som vi må sloss om. Både samer, kvener og skogfinner har all grunn til å forvente mer enn smuler i årene fremover når staten skal bidra til å reparere skadene etter fornorskningen.

Det er altfor lite penger tilgjengelig for kvensk organisasjonsvirksomhet og deres arbeid med språk og kultur. At Norske kveners forbund måtte bruke store ressurser i vinter på å kjempe for å få utbetalt midler som Stortinget hadde bevilget til dem - i stedet for å legge all innsats i arbeidet med kommisjonsrapporten - er ikke noe norske myndigheter bør være stolte av. 

Vi i NSR var veldig glade da Norske kveners forbund og Skogfinneforeningen takket ja til å delta på vennskaps-seansen som sametingsrådet inviterte til utenfor Sametinget i mars. Der fikk vi utvist tydelig støtte til hverandre, og sammen kommuniserte vi til Stortinget at oppfølging av kommisjonen må innebære spesifikke løft til alle gruppene. 

I Sametingets felles uttalelse slås det fast at «Sametinget stiller seg solidarisk med kveners/norskfinners og skogfinners egne vurderinger og deres rett til å definere egne behov og egen fremtid». Vi vil nemlig ikke blande oss inn i hva som er best for eksempel for det kvenske eller skogfinske folket. Det handler om respekt for hverandres rett til å vurdere hva som er best for oss selv. Det var et stort flertall i Sametinget for dette, selv om Nordkalottfolket ikke støttet forslaget, av grunner jeg ikke forstår.

Til høsten skal Stortinget endelig behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Jeg har store forventninger til at de tar saken på alvor og sørger for at både samer, kvener og skogfinner får mulighet til å reparere skadene som er gjort gjennom fornorskningen.