Mikkel Eskil Mikkelsen Árvu/Sametinget

Sørsamisk kunnskapspark skal ifølge nytt oppdragsbrev ikke undervise i nordsamisk. Den bestemmelsen har store konsekvenser for barn og kommuner som nå ikke vet hvor de skal motta fjernundervisning fra. Som sametingsråd kan jeg ikke godta at man gambler med samiske barns rett til opplæring i samisk.

Maja Lisa Kappfjell skriver et godt leserinnlegg om behovet for én-språklige arenaer og viktigheten av dette. Jeg støtter henne fullt ut i behovet og skulle gjerne sett at Sørsamisk kunnskapspark fikk jobbe utelukkende med sørsamisk språk, samtidig som at jeg ikke er fremmed for at all nordsamisk språkopplæring skjer fra nordsamiskspråklige områder og tilsvarende fra lulesamisk område.

Utfordringen vi møter i denne saken er at det etter min kunnskap finnes en aktør som er klar til å ta over all nordsamisk fjernundervisning. Mitt første spørsmål når endringene i oppdragsbrevet kom omhandlet dette, hvor skal nordsamiskspråklige barn få opplæring fra? Det har ikke kommet et godt svar på dette så jeg mener at min bekymring står ved lag. I møte med flere utfordringer er min hovedprioritet å sikre at samiske barn får oppfylt sin rett til opplæring i og på samisk.

Endringene ved Sørsamisk kunnskapspark har kanskje gode intensjoner og de beste språkpolitiske formål bak seg, men med min kunnskap om situasjonen gambler man med samiske barns rettigheter til språkopplæring. Derfor mener jeg det kan være klokt å vurdere å videreføre opplæring i nordsamisk språkopplæring ved Kunnskapsparken inntil vi har fått bygd opp gode alternativer.

Den aktuelle saken avslører den store svakheter ved fjernundervisning nasjonalt, noe som Kappfjell er inne på. Det er ingen aktører som planlegger, koordinerer og dimensjonerer fjernundervisning. Fjernundervisningen er overlatt til en markedsstyrt sektor hvor ingen ser det store bildet.

Det store bildet er at det er en lærermangel og undervisningsressursene er få og Sametinget får tilbakemeldinger om at kapasiteten hos fjernundervisningstilbydere går ned. Med slike utfordringer er det nedslående at Udir gjør endringer uten å ha sett det store bildet. Hvor skal samiske barn få sin opplæring fra og hvordan skal vi planlegge for god fjernundervisning?

Dette er grunnen til at jeg gikk ut media tidligere i vår og etterlyste fjernundervisningssentre som kan planlegge og dimensjonere over flere år slik at det ikke er tilfeldighetene som rår når samiske barn skal få fjernundervisning.

Tall viser at antall elever som mottar fjernundervisning fra Sørsamisk kunnskapspark har mer enn fordoblet seg på få år. Det forteller meg at etterspørselen på samisk fjernundervisning er økende og det er et behov styrke dette.

Derfor mener jeg vi må ha et koordinerende og dimensjonerende senter som ser det store bildet. En planleggende rolle er viktig siden undervisning ofte skjer én-til-én over lyd/bilde. Det er et stort potensial i å planlegge for at undervisning skjer i grupper – noe som er bra for både lærer og elev. Fjernundervisningen er fleksibel og gir rom for muligheter som vi ikke utnytter godt nok.

For Sørsamisk kunnskapsparks del har jeg videre bedt Kunnskapsministeren etablere et styre som kan ivareta institusjonen på en god måte med bred representasjon fra ulike miljøer. Et styre som skal sikre at oppdragsdokumentet mål blir realisert, som kan sikre at språkpolitiske valg om én-språklige arenaer for sørsamisk etableres.

Siden ansatte ved Sørsamisk kunnskapspark er spredt over flere land og over hele Norge, så skal det være mulig å sørge for å planlegge at hospiteringene blir samiskspråklig, som organiserer og planlegger for én-språklige samiske arenaer slik at læreplanens mål om samiskspråklig kompetanse hos elever nås.

Jeg skulle gjerne sett at Sametinget kunne legge føringer for fjernundervisning nasjonalt, og være med på å ta gode institusjonelle valg for samiskopplæringen. Det er likevel Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som har den rollen i dag. De må være klare til å satse.

Jeg har derfor bedt om konsultasjoner på oppdragsdokumentet til Sørsamisk kunnskapspark, bedt om at det etableres fjernundervisningssentre og jeg skal møte statsforvalterne i Troms og Finnmark og Nordland for å innhente mer kunnskap, og jeg mener vi har mye å lære av hvordan de gjør dette arbeidet på finsk side av grensen. Denne aktuelle saken viser at vi har store utfordringer som ikke kan løses bare ved å endre én setning i ett oppdragsdokument. Samtidig vil jeg fortsette å peke på at NOU 2016:18 - Hjertespråkets forslag angående fjernundervisning ikke er fulgt opp.

Fjernundervisning i samisk er et substitutt for stedlig lærer, men i mangel på samisklærere er fjernundervisning et alternativ vi må legge til rette for og planlegge mye bedre enn det som gjøres i dag.

Jeg er først og fremst opptatt av å sikre samiske barns rett til opplæring i og på samisk. Så ønsker jeg å bygge opp fjernundervisning med sentre og mer slik at vi kan sikre god opplæring, samiskspråklige arenaer og gode hospiteringsmuligheter.