Det er en stor glede å være her og kunne ha en høytidelig markering i Makkvatnet i dag, etter en fin tur på nymerka stier. Sametinget er glad for at vi har kunnet bidra med tilskuddsmidler til dette viktige prosjektet.

Jeg er glad for at Árran og historielagene i Steigen og Hamarøy har fått satt opp dette minnesmerket. Det er lagt inn mange lokale dugnadstimer for å få dette til.

Selv om denne plassen i dag virker avsides, så var det engang en ganske velstående gård, og det var heimen til den vi skal hedre i dag, nemlig samekvinnen Anna Pedersen, ofte kalt Anna i Makkvatnet eller Suoksavuome Anna som hun ble kalt på samisk.

Jeg tror ikke at Anna sjøl kunne ha forestilt seg at det skulle settes opp et minnesmerke over henne. Det meste av sitt liv levde hun her mellom fjellene, sammen med sin familie. De levde av det jorda, buskapen, reinflokken, skogen og fjellet ga.

Men det Anna er kjent for er sin modige innsats som flyktningelos. I krigsårene rykket okkupasjonsmakten helt inn i inn i våre områder, og verdenskrigen satte sitt preg på dagene også for Anna. Hun ble en av dem som loste flyktninger over til Sverige. Hun førte flyktningene fra gården, fram til Strindnes, over riksveien og derfra opp på Strindfjellet. Det fortelles at hun telefonerte fra Strindnes til hovedlosen i Tysfjord for å avtale møte på Strindfjellet. De snakket samisk seg imellom, og for å villede tyskerne opplyste Anna om hvor mange komager hun hadde sydd. Trolig reddet Anna mange liv, i likhet med de andre flyktningelosene i fjorden. Det var et risikofylt arbeid hvor hun satte sitt eget liv i fare for å redde andre. Kvinners innsats og opplevelser under andre verdenskrig har fått liten plass i historieformidlingen, og Anna fikk aldri noen offisiell anerkjennelse for sin innsats, i likhet med mange av de samiske grenselosene fra Tysfjord. Det er opprørende å vite at mange samiske grenseloser fikk en særdeles dårlig behandling etter krigen: istedenfor heder og ære som de fortjente, ble de mistenkeliggjort.

Derfor er det ekstra fint å stå her i dag og gi Anna den heder som hun fortjener. Minnesmerket som den samiske kunstneren Sissel Horndal har utforma står som et vitnesbyrd om Anna sitt mot og virke.

Minnesmerket vil minne fremtidige generasjoner om Annas heltemodige innsats under krigen. Anna var en samisk krigshelt.

Jeg håper at denne tilretteleggingen blir mye brukt og til stor glede for besøkende. Med det vil jeg ønske til lykke med prosjektet og dagen.