God morgen. Mitt navn er Runar Myrnes Balto, jeg er sametingsråd og jeg har ansvaret for helsesaker og dermed også med barnevernssaker. Jeg vil på vegne av sametingsrådet ønske dere velkommen hit til denne konferansen.
Det er smertefullt å vokse opp uten sitt språk, kultur og sin identitet. Det kan en stor del av det samiske folket bekrefte. Fornorskningen gjorde nettopp det. Tok i fra samiske barn muligheten til å vokse opp i hjemmene hvor det var samisk språk, koftebruk og tradisjonell mat. Mange samer har fortalt og skrevet om de følelsene dette brakte. Tomheten og sorgen som kjennes – fordi en stor del av dem er borte.
Gjennom fire år har Sannhets- og forsoningskommisjonen snakket med samer og samlet sammen slike opplevelser og fortellinger. Disse opplevelsene skal igjen ligge til grunn for den rapporten som kommisjonen publiserer i juni neste år. Forhåpentligvis bringer den god forståelse for konsekvensene av fornorskningen til oss alle. Hvordan føltes det for det samiske folket, og for den enkelte, å miste språket og kulturen sin?
Fornorskning har også skjedd når barn er blitt tatt ut av sine samiske hjem, av ulike årsaker, og blitt sendt til nye hjem. Til nye familier og til nye liv. Et liv hvor morsmålet ikke hørtes lenger, kofte ikke fantes, hvor slekta og deres levesett ikke omga dem lenger – være seg reindrift, fiskeri, jordbruk eller andre levemåter.
Jeg har mange ganger undret meg over hvor mange folk det er og var snakk om. Hvor mange er blitt fornorsket gjennom barnevernet gjennom tidene? Hvor mange har mistet språket og kulturen etter annen verdenskrig og 1953 – når Barnevernsloven kom?
Vi vet ikke i det hele tatt. Vi vet ikke hvor mange barn som er “forsvunnet” fra det samiske samfunnet, og mistet all tilhørighet til folket sitt fordi deres foreldre ikke har kunnet ta seg av dem. Jeg er i alle fall nokså sikker på at det har skjedd. Jeg vet at Sannhets- og forsoningskommisjonen har blitt bedt om å undersøke disse spørsmålene – men jeg vet ikke om de har sett på det. Jeg synes i alle fall at det er fornorskning som skjuler seg bak slike handlinger.
Dette er grunnen til at det har vært svært viktig for Sametinget å arbeide for lovendringer. Samiske barn og unge har rettigheter knyttet til det å være same – og de har via folkeretten rettigheter til sitt språk og sin kultur. Men i barnevernsloven har ikke dette vært avsagt. Det var dermed på tide å endre på det da barnevernsloven allerede hadde startet endringsprosessen for et par år siden.
Sametinget var med i lovendrings-arbeidet, og vår hensikt var at samiske barns rettigheter skal bli tatt hensyn til. Vi har konsultert om loven. Og jeg må si at jeg er nokså fornøyd med resultatet. Den nye Barnevernsloven som trer i kraft 1. januar er blitt bygd på barnas rettigheter og den løsningen som er for det beste til barnet skal velges. Det beste for samiske barn er at de får vokse opp med sin kultur, og får lære sitt eget språk.
Og jeg er også derfor svært glad for at samiske barns rettigheter så tydelig er blitt styrket i den nye loven. I målparagrafen i den nye loven er det en særskilt underparagraf (paragraf 1-8) hvor det kommer klart frem at barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barns etnisitet, kultur, språk og religiøse tilknytning i hvert ledd i saksgangen – og i tillegg skal samiske barns rettigheter bli tatt hensyn til.
Dette er utrolig bra – og det viser at rettssikkerheten til samiske barn bedres etter hvert.
Nå er spørsmålet hvordan systemet klarer å sikre at rettighetene til samiske barn implementeres. Og det er selvsagt hovedgrunnen til at Sametinget har invitert dere hit til barnevernkonferansen. Her skal det blant annet diskuteres hva disse rettighetene er, og hvordan de kan følges.
Det er viktig å sikre at rettighetene til samiske barn ikke blir slike rettigheter som er bare i navnet. Helsetilsynets rapport som kom ut i mars viste at åtti av de på nitti barneverns-tjenestene som de inspiserte var lovovertredelser. Det er selvfølgelig litt skremmende, og jeg håper virkelig ikke at samiske barn blir ofre på statistikken neste gang Helsetilsynet lager en liknende rapport.
En måte er selvfølgelig å sikre best mulige forskrifter. Fra Sametingets side er vi midt i konsultasjoner om de nye forskriftene, og for oss er selvfølgelig hensikten her også å sikre at samiske barn blir tatt hensyn til i alle ledd.
Godtfolk; Selv om loven nå blir bedre, så har vi fremdeles minst en hovedutfordring. Vi vet ikke hvilke barn det er som er de samiske barna. I noen kommuner, hvor samisk står sterkt og er i flertall, det er selvfølgelig lettere å vite. Men utenfor indre Finnmark er det dessverre ikke så lett å vite om det er barn med samisk bakgrunn. Dette er en utfordring både for barnevernet, og for oss som står utenfor og ber om å få vite om de samiske barns rettigheter blir tatt hensyn til.
Skal det virkelig være sånn? Er det ikke rettssikkerhet til samiske barn som overtres når det norske systemet ikke tillater å skrive i folkeregisteret om barnet tilhører samisk kultur? Det samme skjer blant annet hvis barna blir ofre for kriminelle handlinger, eller om de blir vitner – at politiet ikke vet om barn er samiskspråklige eller tilhører samisk kultur. Politiene selv har fortalt oss om denne utfordringa – og hvordan det utfordrer barnas rettssikkerhet.
Jeg forteller om dette, fordi jeg synes det er på tide å gjøre noe med det. Kan det samisk samfunnet akseptere at våre barns rettssikkerhet overtres – bare fordi at vi ikke lar foreldre registrerer at deres barn er samer til de offentlige registrene? Er det riktig? Jeg orker ikke lenger høre hvordan samiske barn forsvinner i systemet og kanskje aldri får muligheten til å kommunisere ordentlig med myndighetene. Derfor vil jeg som Sametingsråd foreslå forandringer for Sametinget som sikrer at det er mulig å vite når barn er samiske.
I disse dagene skal vi arbeide både i henhold til den nye loven, og også synliggjøre hvilke hindringer som finnes i nåværende samfunn som forårsaker at det er utfordrende å gi likestilte tjenester. Jeg er svært takknemlig for samarbeidet Sametinget har hatt i denne sammenhengen både med Fosterhjemsforeningen og med det nyåpnede nasjonale senteret NASAK.
Jeg gleder meg virkelig til å følge hele dette programmet og i tillegg bli kjent med dere.
Så vil jeg erklære konferansen for offisielt åpnet. Jeg ønsker dere gode og viktige dager! Takk.