Buerie båeteme!

På vegne av Samisk Parlamentarisk Råd vil også jeg ønske velkommen! – til Tråante, til Sápmi, til denne konferansen.

Sápmi er stort. Samer bor i fire nasjonalstater. Språk- og kultur-grenser går vest-øst på tvers av statsgrensene. Det samiske kunst- og kulturfeltet er grenseoverskridende.

For dere som ikke er kjent med det, så er Samisk parlamentarisk råd – SPR- et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametinget i Finland, Sametinget i Norge og Sametinget i Sverige. 

-----

Begrepet «immateriell kulturarv» kan kanskje være litt vanskelig å avgrense.

Levende kulturarv og levende tradisjoner er også begreper som brukes. I samisk sammenheng er tradisjonell kunnskap og árbediehtu begreper som har vært vanligere brukt. Men samtidig er det ikke helt overlappende betydninger i alle sammenhenger.

Kjært barn har mange navn. For å illustrere hva immateriell kulturarv kan være for meg:

Som reindriftssame ligger den tradisjonelle kunnskapen og immaterielle kulturarven rundt reindriften mitt hjerte nært. Det omhandler eksempelvis kunnskap om naturen og hvordan reinen oppfører seg og beveger seg i naturen til ulike årstider. Det omfatter mattradisjoner; hvordan en på tradisjonelt vis tok vare på og brukte ulike deler av reinen som mat. Andre deler tas vare på og bearbeides for å bli materialer brukt i duodji; som bellinger, skinn med og uten hår, til sene-sytråd, horn til for eksempel knivskaft.

Hvordan går man frem når reinskinn skal avhåres? Hvilken bark bruker man når skinnet skal farges?

Det kan være skikker og ritualer som gjøres når en skal slå leir eller ankommer et kulturlandskap.

Det kan være en joik eller fortellinger. 

Det er språket som kulturbærer, med alle begrepene og termene.

Det har vært en berikelse for meg å kunne ta del i, lære, utøve og praktisere dette. Samtidig som man kan kjenne på en følelse av tap; at det er mye kunnskap og immateriell kulturarv som har blitt glemt, eller som måtte skjules (jf. fornorsking og kristningen), eller som er i ferd med å gå tapt.

På den annen side kan vi også glede oss over nye uttrykksmåter og praksiser, nye metoder og ny teknologi som tas i bruk for å uttrykke seg, dokumentere, formidle, lære bort og videreføre kulturarven. 

Kulturarven er en del av hvem jeg er, min identitet. På samme måte er det for alle mennesker.

Vi må videreføre slik kunnskap til våre barn og barnebarn, slik at dette kan fortsette å være en levende kulturarv i dag og for fremtiden.

Dette krever at den immaterielle kulturarven faktisk utøves, praktiseres og videreføres. Tidligere foregikk mye av dette i det daglige liv, i familier, slekter, siidaer og lokalsamfunn. Selv om en del fortsatt skjer i slike sammenhenger, er det i dag mindre utbredt enn tidligere.

I dag lever vi livet på andre måter. Mer av formidlingen og overføringen skjer i organiserte former, som kurs/workshops, kulturskoler, på møteplasser som festivaler og kulturdager, i regi av muséer, o.s.v.

Museer, arkiv, kulturinstitusjoner, organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner gjør en viktig og iherdig jobb og innsats for dette. Som vi vet gjøres det ofte med små ressurser, og med stor grad av frivillighet og av ildsjeler.

-----

Vi står overfor flere problemstillinger og utfordringer som må tas tak i. For å nevne noen av dem:

- Det er behov for formell og uformell opplæring og undervisning innen feltet.

- Det må tilrettelegges for å kunne dele erfaringer, gode metoder og praksiser. Og for utvikling av nye metoder.

- Det er behov for å få bedre oversikt og kjennskap til situasjonen for ulike immateriell kulturarvs-uttrykk, og da er tiltak som kartlegging, dokumentasjon og formidling viktig.

- I flere tilfeller vil det være behov for (immaterial-rettslig) beskyttelse av samisk immateriell kulturarv, for eksempel ved overkommersialisering, kulturell appropriasjon, bruk av samisk kultur og symboler uten akkreditering, o.s.v.

-----

På denne konferansen får vi høre om Unesco-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv og om de internasjonale listene tilknyttet konvensjonen. Jeg ser frem til å lære av erfaringene noen nordiske aktører har med å søke om å nomineres til disse listene, om å bli innskrevet, og hva det har medført for deres institusjoner og for kulturarvs-elementet som ble innskrevet på listene.

Deretter får vi noen refleksjoner rundt hvorvidt dette kan være en vei å gå for samisk immateriell kulturarv.

Vi får også høre om noen av mulighetene og utfordringene tradisjons- og kulturutøvere, kunstnere, institusjoner og andre kan møte på i sin virksomhet og arbeid med immateriell kulturarv.

Digitalisering kan være gode hjelpemidler for dokumentasjon, tilgjengeliggjøring, formidling og forskning. Men kan det også oppstå noen dilemmaer i dette?

Det er økt oppmerksomhet om og interesse for samisk kunst og kultur. Det er gledelig, og kan gi flere aktører muligheter til å ha et levebrød av kunsten og kulturarven. Kan det også medføre noen utfordringer utøvere og aktører må forsøke å balansere? 

-----

Noen av problemstillingene rundt immateriell kulturarv er blitt løftet opp til Samisk parlamentarisk råd. Situasjonen kan selvfølgelig være noe ulik i Norge, Sverige, Finland og Russland. Men dette er problemstillinger som bør drøftes og søkes løsninger på i et allsamisk perspektiv.

I gjeldende Handlingsplan for SPR omhandler et av kapitlene Kulturarv og árbediehtu/tradisjonell kunnskap, og har et mål om å «Utforme en felles samisk tilnærming for forvaltning av samisk kulturarv og tradisjonell kunnskap, utifra behov og metoder for beskyttelse av dette». 

SPR har i 2020 og 2021 gjennomført en kartlegging eller forprosjekt for mulig framtidig forvaltning og organisering av samisk immateriell kulturarv. Konferansen som ble gjennomført i Inari for ett år siden og denne konferansen er viktige arenaer for å drøfte videre arbeid med samisk immateriell kulturarv. Vi håper denne konferansen skal ta arbeidet enda et skritt videre mot felles samiske prinsipper for forvaltning av samisk immateriell kulturarv.

Storsamfunnene og myndighetene må også få økt kunnskap om og annerkjennelse av samisk immateriell kulturarv som del av mangfoldet av dette i Norden. Myndigheten har et overordnet ansvar for å sikre tilstrekkelig finansiering og annen tilrettelegging slik at samisk immateriell kulturarv kan fortsette å være levende kulturarv også i fremtiden.

Det er flere aktører som kan bidra til å ivareta, fremme og styrke samisk (og urfolks) kunst, kultur og kulturarv for fremtiden. Myndighetspartene med ansvar for implementering og oppfølging av Unesco-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv, Kulturrådene i de nordiske statene, Nordisk Ministerråd, Nordisk Råd, med flere, bør samsnakke, koordinere og samarbeide om dette. Jeg ser frem til en samtale om dette i konferansens avsluttende del.  

Det er mange aspekter og problemstillinger som så vidt nevnes her, men som det må snakkes mer om, bli mer oppmerksomhet rundt, forskes på, og utvikles politikk om.

På vegne av Samisk Parlamentarisk Råd er jeg glad for at Kulturdepartementet ønsket å arrangere denne konferansen som del av Norges formannskap av Nordisk Ministerråd i 2022, - også som en oppfølging fra konferansen arrangert i Enare i fjor høst under Finlands ordførerskap av Nordisk Ministerråd. 

Jeg vil også fremheve det gode samarbeidet mellom Kulturrådet og Sametinget i Norge om dette feltet, nå sist om arrangementet av denne konferansen.

God konferanse!