Slik som jeg vet at dere snakket om i går, så er vår meahcci fornorsket. 

Vår tradisjonelle kunnskap tillegges mindre verdi, våre stedsnavn er usynliggjort og våre kulturelle praksiser trues av lovreguleringer, arealinngrep og økende press på naturgrunnlaget vårt. 

Skal vi forsones, så må vi ta meahcci tilbake. 

Et første steg på veien dit er informasjon.

Interessen for frilutftsliv og for naturbasert turisme i Norge idag er økende. At flere er ute i naturen kan bidra til større respekt og omsorg for moder jord og alt hun gir oss. Men det kan også ha svært negative innvirkninger på naturgrunnlaget på samisk kultur. 

Derfor er god informasjon så viktig. 

Folk som besøker Sápmi må få god informasjon om at landskapet de møter, ikke er “urørt natur”. Landskapet er formet gjennom generasjoner av samisk bruk. De må få informasjon om at her har samer levd i generasjoner. De må informasjon om verdier og praksiser som birgejupmi, ávkkastallan og meahcásteapmi. Våre stedsnavn må være synlige og i bruk. Vår tradisjonelle kunnskap må vektlegges i forvaltningen. 

Dette er viktig – ikke bare fordi det er en måte å ta tilbake det som har blitt frarøvet oss. 

Men også fordi det er en del av løsninga på naturkrisa og klimakrisa vi står ovenfor. 

Fornuftig og bærekraftig samisk bruk av naturen er det beste vernet av naturen og naturmangfold. Det samiske synet på naturbruk er drevet av respekt og bærekraft. Det handler om menneskets totale avhengighet av naturen; man tar det man har behov for og ikke mer, man forvalter naturgodene også med tanke på kommende generasjoner.

FNs Naturavtale fra 2022 anerkjenner og peker på urfolks bidrag til bevaring av naturens mangfold og urfolks rettigheter. FNs Naturpanel har også i en rapport fra 2024 trukket frem birgejupmi som livsfilosofi og levemåte å se opp til. Når vi skal løse natur- og klimakrise er urfolks kunnskaper og urfolks deltakelse i bruk og forvaltning en del av løsninga.  

Men i dag råder det ulike oppfatninger om hvordan vi mennesker skal forholde oss til naturen. Miljøforvaltningen forstår menneskets plass i naturen på en annen måte enn oss. Sametingsrådet mener at mennesket må settes tilbake i naturen, og forstå at vårt samspill med den er nøkkelen til en bærekraftig fremtid.

Til tross for at Naturmangfoldloven anerkjenner at árbediehtu skal være en del av kunnskapsgrunnlaget som vektlegges i forvaltningen, så opplever vi i praksis at dette i liten grad skjer. 

Vi trenger mer bruk av samiske kunnskaper og erfaringer i bevaring og forvaltning av naturmangfold. Vi må sikre at urfolks rettigheter, kunnskaper, innovasjoner, verdier og praksiser respekteres. 

Bevaring av naturgrunnlaget for samisk kultur har ikke hensikt dersom bevaring medfører begrensninger i utøvelse av samisk kultur. 

Sametingsrådet har pekt på at samiske kunnskapssentre er ressurser som kan bidra til å oppnå dette. Dette viser at arbeidet som meahcceguovvdáš allerede gjør og ønsker å gjøre fremover er viktig. 

Stortinget har som oppfølging av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen bedt regjeringa utrede en organisering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.

Jeg forstår at noe av bakgrunnen for dette seminaret er at dere ønsker å løfte at et slikt kompetansesenter bør bidra til informasjon om natur, naturbruk og naturinngrep i Sápmi. Og vise at Meahcceguovddáš allerede er en del av den nasjonale kompetansen på dette området og kan bli en del av det nasjonale kompetansesenteret.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett bevilget midler til og etablering av et kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett. Sametingsrådet er klare for å konsultere om mandatet for denne utredningen, og vi vil jobbe for å følge opp vedtak fra Sametingets plenum i denne saken. 

I behandlingen av denne saken fremhevet Sametingets plenum kompetansen og erfaringene som samiske institusjoner allerede har fra forskning, dokumentasjon og formidling om fornorskning og om samiske tema. 

Plenum slo også fast at et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett må akkompagneres av en reell styrking av de eksisterende institusjonene i Sápmi og tiltak for institusjonsbygging i de områdene der det ikke finnes noen eksisterende samiske institusjoner.

I sak om samisk urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltning så ba plenum regjeringen om å sette av midler for å bygge opp det samiske samfunnets, samiske organisasjoners og kunnskapbærernes kapasitet og kompetanse til å bevare, dokumentere og formidle samisk urfolkskunnskap, og slik kunne delta i beslutningsprosesser om bruk og bevaring av arealer og ressurser med sin kunnskap på en hensiktsmessig og kulturelt bærekraftig måte.

Sametingsrådet har også satt i gang et prosjekt om oppbygging av nye institusjoner i Sápmi, hvor målet er et større mangfold blant samiske institusjoner. Bakgrunnen for dette prosjektet er at vi ser et stort behov for å utvikle samiske institusjoner både geografisk, samt innenfor ulike fagområder. Prosjektet skal gjennom å kartlegge geografiske og faglige områder det mangler institusjoner i dag utarbeide kriterier for etablering av eventuelt nye institusjoner. Prosjektet skal også identifisere mulige interessenter som kan bidra i arbeidet med etablering av nye institusjoner. 

Med andre ord, så sammenfaller arbeidet med oppbygging av Guovdageainnu meahcceguovvdáš med flere relevante prosesser. 

Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet, og tror dere gjør rett i å lytte til erfaringene og knytte bånd til andre besøkssentre i Sápmi – slik som dere gjør på seminaret i dag.