Les Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen
Kjære alle sammen,
Det er en stor glede å få lov å ønske helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, samt alle tilhørere, velkommen til Sametinget her i Kárášjohka/Karasjok.
Vi i sametingsrådet er glade for at årets stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv har fått temaet folkehelse og levekår. Vi er også glade for at ministeren har valgt å lansere meldinga her på Sametinget, og vi har dermed lånt bort auditoriet her i dag til Helse- og omsorgsdepartementet.
Folkehelse og levekår er svært tidsaktuelle temaer. Tiden vi lever i preges av økonomisk usikkerhet, og mange i samfunnet vårt opplever økonomiske vansker i det samiske samfunnet. Dette blir godt dokumentert i det nyttige faktagrunnlaget som ligger til grunn for denne stortingsmeldingen.
Jeg skal ikke gjengi innholdet i meldinga før ministeren får presentert den formelt. Men jeg ønsker likevel å trekke frem dette ene funnet, som jeg synes viser en alvorlig situasjon. Betydelig flere samer enn ikke-samer opplever nemlig økonomiske vansker. Dette er noe som bør adresseres direkte.
Den samiske folkehelsen er summen av hvordan vi har det som enkeltmennesker. Faktorer som stress, psykisk uhelse, vold og overgrep; kosthold, livsstil og rusbruk kan alle påvirke. For oss som urfolk er det også noen saker som er spesielle for oss sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Det kan handle om muligheten til å lære og utøve eget språk og egen kultur. Det kan også handle om ytre press, slik som press mot ens næring, eller samehets, diskriminering og rasisme.
Sametingets plenum har nettopp hatt sin første behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Den dokumenterer fornorskningspolitikken og hvilke konsekvenser den hadde på det samiske folket. Den dokumenterer også godt hvilke menneskelige omkostninger politikken har hatt for enkeltmennesker.
Sametingsrådet valgte å fremme en egen sak om disse omkostningene i Sametingets plenumsbehandling. Den trekker frem samfunnsforhold som vold- og overgrep, rusmisbruk, psykisk uhelse, generasjonstraumer og samehets som alle har en sammenheng med fornorskningspolitikken. I saken behandlet Sametinget også spørsmål om minoriteter i minoriteten, internatliv og tapt skolegang, raseforskningens konsekvenser og fornorskning i barnevernet:
Det er tung materie vi har med å gjøre her. Men alt dette viser hvordan fornorskningen som fenomen enda preger den samiske folkehelsen. Mange av disse temaene er nemlig å kjenne igjen i stortingsmeldinga også. Derfor er timinga for meldinga god, når staten etter hvert skal følge opp den historiske Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
Blant tiltakene som Sametinget har pekt på, finner vi behovet for enda mer kunnskap og at forståelsen for samiske perspektiver inkluderes i folkehelsearbeidet på alle nivåer. En bedring av folkehelsen er helt avhengig av at de som arbeider med den har inngående kunnskap om de spesielle forholdene som angår samene.
Den er også avhengig av likeverdige helsetilbud. Man må få oppfylt sine rettigheter til å møte helsepersonell som har både samisk språk- og kulturkompetanse. Og så må den samiske spesialisthelsetjenesten ha en organisering som både bidrar til dette og som følger folkerettslige standarder. Dette er ikke tema i denne stortingsmeldinga, men vi i Sametingsrådet er takknemlige for at ministeren så tydelig har kommunisert gjennom den nasjonale helse- og samhandlingsplanen at dette vil bli tatt tak i som neste steg gjennom en utredning.
Kjære alle sammen. Denne stortingsmeldinga bidrar med viktig kunnskap om folkehelsen og levekårene i det samiske samfunnet, noe som bidrar til å gi oss et veikart over hva vi må arbeide med videre. Jeg er glad for at den også lanserer tiltak for hvordan samiske hensyn skal innarbeides i folkehelsearbeidet i dette landet. Jeg ser frem til at den skal følges opp gjennom praktiske tiltak i tiden fremover.
Med det ønsker jeg å takke for meg, og overlate styringen av lanseringen til departementet.