Buerie biejjie, buorre beaivi. Sametingspresident. Kjære konferansedeltakere,
Det er fint å få delta på årets reindriftskonferanse her i Karasjok.
Jeg står her i dag som sametingsråd med ansvar for forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk. Og jeg mener det er viktig å si noe om hvorfor Sametinget arbeider med disse spørsmålene.
For sikkerhetspolitikk handler ikke bare om statens grenser, territorier og militære kapasiteter. Det handler også om (båatsoeh) reindrifta, mennesker, samfunn og rettigheter.
Sametinget er det øverste representative organet for det samiske folk, og har ansvar for å sikre samisk medvirkning i politikk som berører våre språk, vår kultur, våre næringer og våre lokalsamfunn. Dette gjelder også innen forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikken.
For beslutninger om militær aktivitet, infrastruktur, øvelser og beredskap får ofte direkte konsekvenser i samiske områder.
Derfor er det også Sametingets ansvar å løfte fram samiske perspektiver når norsk sikkerhetspolitikk utvikles.
Sametinget skal bidra til at nasjonal sikkerhet utvikles i tråd med samiske rettigheter, folkeretten og prinsippet om samisk selvbestemmelse.
Men vi gjør dette ikke bare for å beskytte samiske interesser.
Vi gjør det også fordi samiske samfunn, samisk språk og samisk tradisjonell kunnskap er en del av Norges samlede beredskap og motstandskraft.
Vi lever nå i en tid der sikkerhetspolitikken i økende grad flytter nordover.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg raskt de siste årene. Vi ser økt stormaktsrivalisering, økt militær aktivitet og større geopolitisk interesse for nordområdene og arktis.
Dette merkes også i Sápmi.
For reindrifta er dette ikke abstrakte spørsmål. Dette handler om arealer, flyttleier, kalvingsland og tilgang til naturgrunnlaget. Det handler om kultur, språk og levemåte. Og det handler om hvilke samfunn vi ønsker å ha i nord i framtida.
Sametinget støtter behovet for et sterkt nasjonalt forsvar og en styrket beredskap.
Men vårt utgangspunkt er tydelig: Dette må utvikles på en måte som også ivaretar samiske rettigheter, samiske næringer og samiske lokalsamfunn.
Og her mener jeg det er viktig at vi endrer hvordan vi snakker om reindrifta i sikkerhetspolitikken.
For altfor ofte blir reindrifta omtalt som et hensyn eller et hinder som må balanseres mot nasjonale interesser.
Men Sametingets utgangspunkt er et annet:
Reindrifta er ikke et hinder for beredskap. Reindrifta er en stor del av beredskap.
Når staten nå snakker om totalforsvar og samfunnssikkerhet, må man forstå hva som faktisk skaper motstandskraft.
Motstandskraft er ikke bare militære kapasiteter, økning i antall soldater, baser, infrastruktur og øvingsaktivitet.
Det er også om mennesker som kjenner naturen.
Som kan ferdes i terrenget i all slags vær.
Som kjenner isforholdene, værskiftene og alternative ferdselsårer.
Som har utstyr, mobilitet og lokalkunnskap.
Og som har nettverk som fungerer over store områder, også over landegrenser, og dette fungerer også når andre systemer svikter.
Dette finnes allerede i samiske samfunn. Det finnes i reindrifta.
Sametingsrådet peker nettopp på dette i ifra plenum i juni 2025 med saken om «Sametingets forventninger til Norges sikkerhetspolitikk» og redegjørelsen som ble lagt frem i plenum i mars i år, Sak 005/26 om sikkerhetspolitikk og sivil beredskap
Reindrifta og andre samiske næringer bidrar til matberedskap, lokal selvberging, mobilitet og praktisk overlevelsesevne under krevende forhold.
I mange områder er dette helt avgjørende kapasitet.
For vi vet at forsyningslinjene kan være lange og sårbare. Vi vet at ekstremvær, bortfall av strøm eller stengte veier raskt kan isolere lokalsamfunn.
Da er lokal kunnskap og lokal kapasitet ikke bare viktig, den er kritisk.
Derfor sier Sametinget også tydelig at árbediehtu, samisk tradisjonell kunnskap, må anerkjennes som en strategisk kapasitet i Norges samlede beredskap.
Norske myndigheter anbefaler nå at folk skal være forberedt på å klare seg selv i minst én uke dersom en alvorlig krise oppstår.
Det sier noe om hvordan sikkerhetsbildet har endret seg.
Vi må alle tenke gjennom hva vi er avhengige av i hverdagen, vann, strøm, varme, mat, medisiner, kommunikasjon og informasjon. Og vi må spørre oss selv: Hva skjer dersom dette plutselig ikke fungerer?
Da er selvbergingsevne, sterke nettverk og lokal kunnskap avgjørende.
Reindrifta og andre samiske næringer en viktig del av samfunnets egenberedskap. Ikke bare fordi de produserer mat, men fordi de representerer praktisk kunnskap om å leve og klare seg under krevende forhold.
Beredskap handler også om språk. I en krise må folk få informasjon på et språk de forstår og har tillit til.
DSB anbefaler at befolkningen følger informasjon fra myndighetene og fra redaktørstyrte medier. Dersom informasjon, varsling og krisekommunikasjon ikke finnes på samiske språk, så når man heller ikke hele befolkningen.
Samiske språk er viktige både for norsktalende og samisktalende aktører. Språk skaper også trygghet, tillit og forståelse når situasjonen er alvorlig.
Derfor mener Sametinget at samiske språk må være en naturlig del av beredskapsplanverk, varsling og øvelser.
Samtidig må vi være ærlige om utfordringene.
Reindrifta opplever allerede et stort samlet arealpress. Bit for bit politikk med manglende kumulative konsekvensutredninger mangler alt for ofte. Vindkraft og Kraftutbygging, gruvedrift, samferdsel, hyttebygging og andre inngrep har over tid redusert fleksibiliteten i næringen.
Når også forsvarssektoren nå skal vokse, kommer nye belastninger oppå eksisterende inngrep.
Derfor er Sametingets posisjon tydelig:
Militær aktivitet må planlegges med respekt for samiske rettigheter og næringsutøvelse.
Det betyr tidlig involvering, reelle konsultasjoner og forutsigbarhet for samiske interesser.
Og det betyr at aktivitet må tilpasses sårbare perioder som kalving, flytting, når det blir låste beiter og andre viktige bruksperioder.
Vi mener at sikkerhet ikke kan bygges ved å svekke grunnlaget for reindrifta og samiske samfunn.
For dersom man bygger ned beiteområder, fragmenterer flyttleier og øker presset på naturgrunnlaget, så svekker man også den lokale motstandskraften som staten sier at den ønsker å styrke.
Jeg mener også at vi må snakke mer om hva slags samisk samfunn vi ønsker.
Samfunnssikkerhet handler mer om bare militær tilstedeværelse, beredskapsplaner og øvelser.
Det handler også om levende lokalsamfunn.
Det handler om at folk bor her.
At ungdom ser en framtid her.
At det finnes språk, kultur, næringer og lokal kompetanse.
Reindrifta er derfor ikke bare en næring blant mange andre. Reindrifta er en del av infrastrukturen i samiske samfunn.
Når reindrifta svekkes, svekkes også språk, kultur, beredskap og tilstedeværelse i store deler av Sápmi.
Avslutningsvis vil jeg si dette:
Vi trenger dialog.
Vi trenger samarbeid.
Vi trenger samhold
Og vi trenger større gjensidig forståelse mellom forsvarsmyndigheter, beredskapsaktører, reindrifta og det samiske samfunn.
Sametinget ønsker å være en konstruktiv bidragsyter i dette arbeidet. Men vi forventer også at staten tar samiske rettigheter og samiske perspektiver på alvor.
Sikkerhet skapes også gjennom tillit, lokalkunnskap, sterke lokalsamfunn og respekt for menneskene som lever i områdene der politikken faktisk får konsekvenser.
Og nettopp derfor må reindriftas perspektiv være en del av Norges sikkerhets- og beredskapspolitikk framover.
Gæjhtoe, Giitu.