Før presentasjonen starter så vil jeg kort si noen ord på vegne av Sametingsrådet.
Samerådet er en viktig urfolksaktør på den internasjonale arenaen. Siden Arktisk råd ble etablert i 1996 har Samerådet vært en av seks urfolksorganisasjoner som har status som Permanente deltakere. Da sitter de rundt bordet sammen med åtte arktiske stater. Arktisk råd regnes som det viktigste forumet for internasjonalt samarbeid i nordområdene. I spennet mellom politikk, forvaltning og forskning har det blitt utformet viktige anbefalinger knyttet til fagfelt og sektorer som klimaendringer og miljø, energi, maritim transport, helse, utdanning, og forvaltning av livet på land og i sjøen. Samt ikke minst om urfolkene som har Arktis som sitt hjemland.
Arktisk råd har produsert mange banebrytende rapporter, ikke minst om klimaendringer. Jeg vil særskilt nevne at i 2004 kom den store klimarapporten, Arctic Climate Impact Assessment, som er en studie som beskriver de pågående klimaendringene i Arktis og dens konsekvenser: stigende temperaturer, tap av sjøis, smelting av Grønlandsisen og mange påvirkninger på økosystemer, dyr og mennesker.
På grunn av Russland sin krig i Ukraina er Arktisk råd satt på pausen inntil videre. Etter planen skal Norge overta formannskapet i Arktisk råd den 11. mai i år. Så det blir spennende å se hva som skjer med Arktisk råd fremover.
Samerådet er også engasjert i klimaarbeid i regi av FN. Parisavtalen etablerte en Lokalsamfunns- og urfolksplattform som gir urfolk en tydelig stemme i klimaforhandlingene. I perioden 2022-2025 har Samerådet, ved Gunn-Britt Retter, den arktiske regionen sin plass på urfolksplattformen. Jeg forstår det slik at det jobbes etter en 3-årlig arbeidsplan som har flere spennende aktiviteter knyttet til klimaarbeid. Blant annet en regional samling om klimaendringer i Arktisk.
Klimaendringer bryr seg ikke om statsgrenser. Da Sametinget gjorde en omdisponeringsbevilgning og bestilte en klimarapport fra Samerådet var det viktig for oss at rapporten tok for seg vårt område som en helhet, det all-samiske, altså Sápmi, må være vårt utgangspunkt. Vi ønsker svar på hva klimaendringer betyr for samisk kultur, reindrift, fiske, utmarksbruk, og annen samisk næringsutøvelse og for det samiske samfunnslivet . I bestillingen ba vi også om anbefalinger som knytter seg til klimatilpasning, økt motstandsdyktighet for samiske samfunn, og hvordan árbediehtu/samisk kunnskap kan være en del av løsningen. Både mental helse, matsikkerhet og klimafinansiering er elementer som Sametingsrådet er særskilt opptatt av.
Jeg har ikke tenkt å si så mye mer. Vi er spent på å høre hva innholdet i rapporten forteller oss. Rapporten er skrevet på engelsk, men Sametinget vil oversette rapporten til samisk og norsk. Sametingsrådet legger videre opp til å følge opp rapporten med en egen klimasak til Sametingets plenum.
Vi håper selvsagt at rapporten vil være til nytte for Sametingene i Sverige og Finland i sitt arbeid om klima.
Klimaendringer er vår tids største utfordring. Med et sitat fra den samiske forfatteren, Sigbjørn Skåden, så ønsker jeg oss alle lykke til med seminaret. I en artikkel i Syn og Segn skriver Sigbjørn Skåden, og jeg siterer:
«Eg tek meg i å undre over om samane sitt liv er som snøens. At den dagen snøen ikkje lenger finst, då finst ikkje vi heller.»