Presidentens tale til Sametingets språkløftprisvinner 2022

Aage Solbakk sammen med H.M. Kong Harald og Silje Karine Muotka. Vaino Rensberg/ Sametinget

I går 23. oktober fikk den samiske historikeren og fagbokforfatteren Lemet-Jon Aage, Aage Agnar Solbakk Sametingets språkløftpris 2022. Prisen ble delt ut av H.M. Kong Harald og sametingspresident Silje Karine Muotka under åpning av årets Gïelevåhkoe/ Samisk språkuke og tiåret for urfolksspråk i Snåsa. 

I forbindelse med samisk språkuke vil Sametinget gi oppmerksomhet til en person, gruppe eller organisasjonen som på en god måte har brukt og jeg synliggjort samisk språk i sin daglige virksomhet. Sametingets språkløftpris vinneren får 30 000 kr og kunstdiplom. Kunstdiplomet er laget av Marte Somby. 

Sametingsrådet har bestemt å gi språkløftprisen 2022 til Lemet-Jon Aage, til Aage Agnar Solbakke.

Aage har i mange år arbeidet med samisk språk både gjennom å formidle tradisjonell kunnskap og ved å publisere fagbøker. Han har valgt å bruke tid på å dele kunnskap med det samiske samfunnet på samisk. Etter det vi kjenner til har han vært med på utgivelsen av omtrent 200 bøker og artikler, for det meste på nordsamisk. Aage er historiker og han har for eksempel skrevet om historien til det samiske skriftspråket. Han har også gjort mye språkfaglig arbeid, for eksempel gjennom å samle inn stedsnavn, gjennom å dokumentere og formidle språkrikdommen innenfor samiske tradisjonelle næringer.

I dag vil Sametingsrådet vie oppmerksomhet på det arbeidet Aage har gjort for å dokumentere og å formidle språkrikdommen og ordforrådet til samene som bor langs Tanaelva, spesielt ordforrådet som gjelder samers forvaltning av laksen i Tanaelva. Aage er født i 1943 i Båteng. Han har vokst opp og levd hele livet ved Tanabredden, og han har lært seg den tradisjonelle kunnskapen om både lakseforvaltning og laksefiske fra barndommen fra. Det kunnskapen som han har fått mens han vokste opp har han generøst delt med andre og det er viktig for han at dagens barn og ungdommer også får lære det som ham selv har det lært fra barndommen av.

Med arbeidet sin har han vist hvilken språkrikdom og kunnskap om laksen som finnes innenfor det tradisjonelle laksefiske og lakseforvaltningen. Han har samlet, dokumentert og formidlet språkrikdommen som finnes innenfor laksefisket, om laksen, jaktplassene, stedsnavnene og den tradisjonelle lakseforvaltningen. Ved hjelp av dokumentering har han vist at samers tradisjonelle forvaltning av laksen er grunnlagt på tradisjonell kunnskap som tar hensyn til hvordan man skal bevare en god laksestamme i elvene.

Språkrikdommen som han har dokumentert har vist hvor sterkt folk i Tanadalen er bundet til laksen, og at laksen er et grunnlag for folks liv i Tanadalen. Med arbeidet sitt har han også formidlet om tradisjonelt samisk levesett, hvor laksefisket er en del av livsgrunnlaget sammen med en annen utmarksnæring, jordbruk eller reindrift. Aage har selv sagt at hvis vi mister denne kunnskapen og levesettet, så blir vårt samfunn fattigere.

Aage har da også advart mot at begrensninger i tradisjonelt laksefiske kan hindre overføringen av tradisjonell kunnskap og språk til kommende generasjoner. Derfor er han også opptatt av at kunnskapen må formidles på ulike møter. Slik som jeg nevnte, har han skrevet mange bøker. Han har også vært med å lage f.eks. film om tanalaksen. Alle disse arbeidene er med på å bevare og å formidle videre en viktig del av samisk levesett og livsvilkår.

Fra Sametingsrådet vil jeg takke for det arbeidet som Lemet Jon Aage har gjort for å formidle språket og den tradisjonelle kunnskapen om levesettet blant elvesamene i Tanadalen, og jeg ønsker deg lykke med språkløftprisen.