Sametingsrådets politiske rådgiver Anne Toril Eriksen Balto deltok på høringsmøtet i Stortinget på vegne av sametingsrådet. Hege Fjellheim/Sámediggi

Kjære medlemmer av kommisjonen, representanter fra det samiske samfunnet, stortingspolitikere og tilhørere. På vegne av Sametinget takker jeg for muligheten til å fremme våre synspunkt til kommisjonen i innspurten av deres viktige arbeid. Vi ser frem til rapporten legges frem.

Våre forventninger til rapporten er at den først og fremst vil gi oss alle i hele samfunnet, både det norske og det samiske, en bredere forståelse og kunnskap om vår felles historie. Vi håper rapporten vil peke på tiltak på hvordan etablere en felles forståelse av fortiden, for vi vet at en forsoningsprosess fremover vil utfordre både det norske og det samiske samfunnet på flere plan. 

Vi håper at forsoningsprosessen vil peke på den urett som er begått i fortiden, men vi håper også at den vil inneholde og vise til at det fortsatt begås urett mot det samiske folket i vår tid.

Derfor er det viktig at tiltakene i rapporten både skal rette opp i gammelt urett, men også i eksisterende urett blant samer i Norge i dag. Det bringer meg til temaet som har hatt høyt fokus den siste uka, nemlig Fosen-saken. Den siste uka har preget oss alle, der vi har sett modige samiske ungdom stå i barrikadene mot den urett den norske stat utøver mot reindriftsamene på Fosen. Det er vanskelig å snakke om forsoning uten å nevne Fosen-saken. Aksjonen vil nok bli skrevet inn i vår historie som den største samiske markeringen siden Alta aksjonen.  

Det er en tillitskrise mellom det samiske folket og den norske stat når samiske ungdom ser seg nødt til å aksjonere for at rettstatens prinsipper også skal gjelde for det samiske folket. Og det er en tillitskrise når en høyesterettsdom vunnet av samene ikke blir respektert og fulgt opp av staten. Fosen-saken kan leses og forstås som et uttrykk for en fortsatt fornorskningspolitikk, der vår kultur oppleves å bli ignorert, overkjørt og truet. Det er åpenbart at en forsoning forutsetter at det må bli slutt på menneskerettighetsbrudd mot det samiske folk. En langsiktig forsoning forutsetter at det gjøres tydelige grep for at det ikke kan skje menneskerettighetsbrudd på nytt i lignende arealsaker i fremtiden. For å komme videre med saken var det viktig at den norske stat både har beklaget og erkjent at det pågår et menneskerettighetsbrudd, slik høyesterettsdommen fastslår, og forsikret at menneskerettighetsbruddet skal bringes til opphør så snart som mulig.

I juni 2018 behandlet Sametingets plenum sak om mandatet til Sannhet- og forsoningskommisjonen. I forkant av behandlingen av mandatet gjorde Sametinget en betydelig innsats med å møte mennesker i hele Sápmi for å høre om deres erfaringer, tanker og behov. Sametinget har overlevert de sterke vitnesbyrdene til Sannhets- og forsoningskommisjonen fra disse dialogmøtene.

Vi konstaterer at vi alle lever i etterdønningene av fornorskningspolitikken, som fortsatt påvirker oss. Den statlige fornorskningspolitikken som varte i mer enn 100 år har staten enda ikke har tatt et endelig oppgjør med. En anerkjennelse av fornorskningshistorien og en god forsoningsprosess er derfor veldig viktig, fordi det kan bidra til å skape økt forståelse og toleranse av det samiske i majoritetssamfunnet, og det kan bidra til å skape både trygghet og tillit til forsoningsarbeidet.

Aksept, erkjennelse og forsoning handler ikke bare om forholdet mellom samer, kvener, skogfinner og nordmenn, men i like stor grad også aksept og erkjennelse av at fornorskningen har rammet ulikt, og det krever også at de forsonende prosessene ikke nødvendigvis må være like over hele Sápmi. Vi er samtidig bekymret for at de forsonende tiltakene legges frem uten tilstrekkelig vilje og handling fra statens side med tanke på å imøtekomme oss samer. 

Vi har forståelse for at Sannhets- og forsoningskommisjonen søker synspunkter fra det samiske samfunnet om hva en forsoningsprosess bør inneholde og om aktuelle og konkrete tiltak for forsoning. For Sametinget er det vanskelig å peke på konkrete tiltak før vi vet hvilke funn kommisjonen legger frem. Men, de store linjene er ganske tydelige: det skjer fortsatt urett og diskriminering på mange områder mot det samiske folk innenfor; utdanning, språk, helse, areal, næring- og kulturliv. Vi har registrert at kommisjonens leder Dagfinn Høybråten allerede selv har varslet det som vi i Sápmi er smertelig klar over, nemlig at de mekanismer fra fornorskningstiden fortsatt pågår i dag.

Det er gjort lignende forsoningsprosesser i andre urfolksområder, som i Canada. Erfaringene er tydelige: - ingenting om oss, uten oss! Det samiske samfunnet har det samme utgangspunktet. Det samiske samfunnet må både være involvert og være klar for en forsoning. Det vil kreve både tid og ressurser, og en anerkjennelse av at tilnærming må skje på ulike arenaer og i ulike miljø i en lang tid fremover.

Vi behøver en åpen prosess som gir oss alle rom til å bygge ny tillit, og å stake ut veien videre. Sametingsrådet har allerede nå til plenum tydeliggjort én slik arena, - intern forsoning. Alle i det samiske samfunnet vil ha en viktig rolle i forsoningsprosessene fremover, og vi må sørge for at det gis rom til det.

Sametinget er det folkevalgte urfolksparlamentet i Norge, og samenes fremste talerør. Det er forventninger til oss fra vårt folk om at Sametinget skal ta en aktiv del i forsoningsarbeidet. Vi ser det derfor også naturlig at Sametinget får behandlet kommisjonens rapport i Sametingets plenum.

Aksept og forsoning forutsetter en erkjennelse av ansvar, og en gjenopprettelse av en likeverdig og rettferdig rettstilstand. Derfor vil det være viktig å sikre samenes rettigheter som medlemmer av et eget folk og egen kultur i alt relevant lovverk, og implementere prinsippene i FNs deklarasjon for urfolks rettigheter i lovverk, politikk og tiltak, samt i administrative og økonomiske ordninger. Vi har behov for forsoning, styrket tillit og fornyelse av relasjonene mellom det samiske-, kvenske- og det norske samfunnet som bør gjennomføres i prosesser bygget på respekt, aksept, anerkjennelse og folkerettslige standarder.

Vårt viktigste budskap til kommisjonen, Stortinget og det samiske samfunnet her i dag er at; Sametinget ønsker å ha en sentral rolle i oppfølgingen av rapporten, og at vi må settes i stand til å følge opp de anbefalinger og tiltak som kommisjonen vurderer i sin rapport. Vi forventer også at prioriteringer av tiltakene i rapporten må skje i konsultasjon med Sametinget i det oppfølgende arbeidet.

Vi ønsker kommisjonen lykke til i innspurten av arbeidet, og vi ønsker gjerne å møte kommisjonen igjen før overlevering av rapporten finner sted den 1. juni.  Sametinget ser frem til videre dialog. Giitu!

Se Sannhets- og forsoningskommisjonens høringsmøte 6. mars 2023 på Youtube