Tårer skal flyte for de mange liv som går tapt i disse dagene. Krigens redsler skal bæres videre av barna som i 2022 opplever væpnet invasjon.
Konferansedeltakere, Kirkenes var en av de mest bombede byene i Europa under andre verdenskrig. Mer en 328 ganger ble byen bombet. Over tusen ganger gikk flyalarmene her. Befolkningen søkte tilflukt i Andersgrotta.
Vi er mange her som er vokst opp med uendelig mange historier fra krigen. Disse historiene fortelles rundt kaffebordet og i familiære sammenhenger. Det handler om livet i Andersgrotta, om det å bringe mat til krigsfanger, det handler om evakueringen og om å miste absolutt alt som følge av hele Finnmark ble brent. Om å returnere uten noenting til ingenting. Vi mangler faktisk samme akkumulerte velstand som resten av landet har nettopp fordi det å bygge opp Finnmark igjen etterpå har vært et prosjekt som startet med nettopp dette: å ha mistet alt i krig.
Hadde vi ikke håp, har vi heller ingen muligheter. Håpet om at sivile liv spares, at ledere kan få stoppet spiralen av stadig eskalerende konflikt og at de som har makt til å stoppe dette vil gjøre det.
Konferansedeltakere, vi har opplevd en tid med pandemi og det er ikke sikkert at vi ble bedre mennesker av den lange tiden i en slags isolasjon og med stor usikkerhet om fremtiden. Våren virker svak og puslete i begynnelsen, noen ganger er det bare et blaff, men det er sikkert at våren med sine skjøre spirer brer seg selv om vinteren virker uendelig.
Mange i dette rommet har jobbet frem folkelig samarbeid med ukuelig tro på prosjekter som få andre har trudd på. Med dette arbeidet har vi alle fått blitt bedre kjent med våre nabofolk. Dette grunnlaget er svært viktig i de tidene vi går inn i. Løsningene finnes i menneskelig vilje, det er så enkelt og så vanskelig samtidig.
Selv på denne dagen håper jeg at FNs sikkerhetsråd kan vise vei i den anspente situasjonen vi står i. Det vil kreve stort lederskap og ledere med hjertet på rett sted. Å hindre tap av menneskeliv, å jobbe for avspenning og løsninger for søke å hindre at dette eskalerer er nå det viktigste.
Jeg nevnte at vi i Finnmark etter krigen startet med ingenting. Det er det som er resultatet av krig. Sorgfulle mennesker som taper sine nærmeste, som mister tro, håp og retning skal forsøke å bygge opp noenting av ingenting. Det er ingen seier for noen i å drive politikk for sånne ekstreme tilbakeskritt. Jeg vet at situasjonen vi nå står ovenfor har konsekvenser for oss samer som urfolk som har våre brødre og søstre på russisk side. Jeg vet at dette får konsekvenser for folk til folk samarbeidet. At grenser bygges opp og at kontakten vil reduseres. Dette er likevel små bekymringer på denne dagen. Mitt budskap her er likevel at det arbeidet som mange av dere har gjort over så lang tid kan ha avgjørende betydning.
Som om pandemi og krig ikke er nok så står vi ovenfor situasjonen med klimakrisen. Jeg ble invitert hit for å snakke om det grønne skiftet. På mandag lanserer FNs klimapanel ny rapport. I denne rapporten hører jeg at urfolks situasjon trekkes frem, og også samenes situasjon. Vi merker konsekvensene av klimakrisen på mange måter og det er svært krevende. Våre historier er også forvarsel om hva som kan utfolde seg hvis vi ikke greier å ta de riktige grepene. Det er ikke så mye som tyder på at statene kommer nærmere målene om utslippsreduksjoner selv etter mye jobb på klimakonferansen i Glasgow.
Klimaskeptikerne får bedre dager når de mellomstatlige avtalene ikke fører til substansielle grep som faktisk gjør at vi kommer nærmere målet om å redusere den globale oppvarmingen med 1,5 grader. Og for oss urfolk så presses vi på flere kanter. Nå begrunnes arealinngrep i beitearealer med det grønne skiftet. Vi må på den andre kanten kjempe med stadig mer uforutsigelig vær og en moder jord som har feber.
Dette området er en sikkerhetsventil for verden når det gjelder klimakrisen. Vi merker klimaendringene først og mest, og det kalde klimaet vårt er en faktor som stagger feberen som vi påfører kloden. Om Amazonas er verdens lunger, er Arktisk verden hypothalamus. Det er Hypothalamus som styrer temperaturen i menneskekroppen. Og de fleste leger sjekker først kroppstemperaturen på pasientene sine.
Både i Amazonas og i Sápmi er urfolks tilstedeværelse ofte beskrevet som et problem for mange. De som peker på at vi er en del av løsningen, har ikke alltid gode kår. Likevel konstaterte FNs naturpanel i en av sine siste rapporter at vi har en naturkrise der vårt biologiske mangfoldet forsvinner som dugg for solen. I rapporten kom det frem at de områder der urfolk har vært og er delaktige i forvaltningen så er det en viktig faktor for å kunne sikre naturen. Urfolk er derfor voktere av verdens lunger og også verdens hypothalamus. Vi er ikke problemet, men vi er en del av løsningen.
Under de rådende omstendighetene er det en hovedoppgave å sikre menneskerettighetene. Når FNs spesialrapportør for- menneskerettigheter og miljø David R Boyd besøkte Norge så sa han at Norway must solve climate change and human rights paradox. Han pekte på at nasjonens velstand er bygget på olje og gass.Han trakk også frem at i verden er klimaendringene begrunnelse for en rekke menneskerettighetsbrudd. Og jeg må da nevne at Fosen dommen fra et enstemming storkammer i Høyesterett konstaterte at art 27 i konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter er brutt når det gjelder utbyggingen av vindindustrianlegget i reinbeiteområdet til Fovsen Njaarke. Dette menneskerettighetsbruddet er pågående da det enda ikke er gjort noe med det at det foreligger en ulovlig konsesjon. Jeg skylder å nevne at dette reinbeitedistriktet består av en nord - sjiter/gruppe og en sør gruppe som valgte ulike strategier. Ene sijten forsøkte å forhandle, den andre kunne ikke akseptere det at nesten 40 prosent av seinvinterbeitet for distriktet var ødelagt. Begge endte i retten og de vant frem i Høyesterett.
Våre løsninger må derfor være bedre enn dette. Det innebærer at vi må sikre følgende: Aldri mer Fosen.
Å vise lederskap for å sikre grunnleggende menneskerettigheter er en kjerneoppgave i de enorme utfordringene vi står i. Selv om kaos, usikkerhet, ustabile forhold er store triggere for at menneskerettighetene brytes, så er det nå det gjelder å respektere disse grunnleggende rettighetene. For hvem er de neste som må tåle menneskerettsbrudd hvis man aksepterer det ved en anledning
EU er en viktig aktør for oss urfolk. Og samene er også EUs urfolk. Samisk parlamentarisk råd jobber med svensk og finsk side i ledelse for dette. Samerådet har iverksatt arbeid for å gjennomføre en “sami week” i Brussel i uke 23. Vi vet at EU har en nøkkelrolle i det grønne skiftet som ikke må ta form som grønn kolonisering for oss. Vi kan bidra med våre fortellinger om det som skjer i naturen når kloden har feber. Kanskje kan vi nå frem med disse forvarselene som vi kan beskrive. Da må vi oppfattes som en løsning og ikke et problem.
Felles for alle disse sakene er at det trengs modig og visjonært lederskap. Vi må vi sette vårt håp til at i disse tider skal det vokse frem ledere, forhandlere og diplomater hvis navn skal klinge gjennom ettertiden som de menneskene som skapte løsningene da det så som mørkest ut.