Gieres gájkka / Kjære alle sammen
I dag feirer vi en milepæl – 50 år med Knut Hamsun videregående skole.
Samtidig åpner vi et nytt kapittel: Skolen går inn i rollen som lulesamisk ressursskole og får nytt navn. Dette er en svært betydningsfull dag – ikke bare for Hamarøy, men for hele Nord-Salten og for det lulesamiske samfunnet og dermed også for oss alle.
Da Vivian Aira tok på seg det store prosjektet med å skrive om Hamsun sin roman Markens grøde, skriver hun også lulesamene inn i sitt eget landskap igjen. I hennes versjon skrives Isak fra romanen som same. Hele Aira sitt prosjekt står for meg som en kraftfull dekoloniserende og aktiv handling som retter opp skjevhet og slagside som den blytunge felles fornorskingshistorie har gitt oss alle å bære.
For meg er navnebyttet i dag også en kraftfull og fremtidsrettet handling. Denne handlingen vitner om at man de kommende 50 år jobber med mål om å samles om det som skal være kjernen i skolens virke.
Gjennom fem tiår har denne skolen allerede vært et sted for læring, fellesskap og utvikling. Her har elever hatt både mulighet til god læring, men noen har nok også opplevd vanskelige ting på skolen. Dagen i dag markerer et punkt for en ny start. Nå får skolen nemlig et nytt og viktig oppdrag: Å være en drivkraft for lulesamisk språk og kultur, og en ressurs for hele fylket.Når ungdom får lære i et miljø som anerkjenner og styrker deres kultur, investerer vi ikke bare i deres framtid – vi investerer i hele det samiske samfunnets utvikling.
Dette er særlig viktig i dag. Samiske språk står på UNESCOs liste over truede språk, og lulesamisk er blant de mest utsatte. Når Knut Hamsun videregående nå blir en lulesamisk ressursskole, tar skolen et ansvar som rekker langt utover klasserommene. Skolen er en bærer av lulesamisk språk, identitet og historie – og en brobygger mellom kulturer.
Videregående skoler som denne er avgjørende for utviklingen i Nord-Salten. De gir ungdom reelle valg, de motvirker fraflytting og bygger lokal kompetanse. Når denne skolen nå får status som samisk ressursskole, styrkes dens rolle som samfunnsbygger. Den blir et sted der samisk språk og kultur ikke bare bevares – men utvikles og deles.
Rektor Lisbeth Øgsnes uttrykte det så fint i NordSalten Avis 12. august: Skolen har vært en aktør for nytenkning og innovasjon. Det er nettopp denne evnen til å fornye seg vi feirer i dag – og det er derfor vi kan se framover med både stolthet og håp.
Ressursskolen blir et avgjørende ledd i et helhetlig lulesamisk utdanningsløp – fra barnehage til universitet. Regjeringen har denne uken kunngjort at denne skolen skal legges inn på fast post i statsbudsjettet. Det betyr veldig mye, og fra Sametingets side må vi sikre at denne bevilgningen opprettholdes fra forslag til vedtak i Stortinget. Jeg vil berømme Nordland fylkeskommune for å ha gjennomført det treårige pilotprosjektet som nå har gitt oss den første lulesamiske videregående ressursskolen. Nå er det viktig at denne skolen får ressurser og dermed kraft til å fylle denne rollen fullt ut.
En stor takk også til skolens ledelse, lærere, ansatte, elever og foreldre. Det er dere som med engasjement og utholdenhet har fylt dette innholdet med liv. Jeg er stolt og glad for innsatsen dere har lagt ned, og for den positive utviklingen vi nå ser i samisk opplæring.
I dag er en dag der vi må anerkjenne at noen var pionerer når det gjelder samisk i skolen. Her vil jeg sitere Karl M. Paulsen slik han formulerte seg til Svein Lund i boka Samisk skolehistorie:
«Heime i Nordbukta var det ingen som snakka anna enn lulesamisk til daglig. Det var det knapt heller i Musken dei første åra som eg gikk på skole der. Da hadde vi bare samisktalande lærarar. Det var Elin Urheim som var den første læraren min. Både ho og mannen hennar, Mikal, brukte samisk overfor elevane, både i fritida og i klassa. Det gjorde også Kaia Kalstad, som var vikar for oss ei tid, og eit par andre lærarar som eg kan hugse: Magnar Kintel og Ivar Urheim.»
På denne skolen gjorde både Kåre Tjikkom, Anders Nystø og Erling Urheim en meget viktig jobb for lulesamisk språk i skolen. Jeg tenker mye på det motet som både de nevnte personer i dette sitatet gjorde og det motet som så mange viser når de gjør en jobb i barnehage, skole, videregående og på universitetet med å legge grunnlaget for at fremtidens generasjoner skal kunne bære våre språk inn i fremtiden på best mulig måte.
Vuorbbe biejvijn – gratulerer med dagen!
Fylkesrådsleder i Nordland fylkeskommune Svein Øien Eggesvik, sametingspresident, rektor Lisbeth Øgsnes og fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik Nordlánda fylkkaráde jådediddje Svein Øien Eggesvik, sámedikke presidænnta, rektåvrrå Lisbeth Øgsnes ja åhpadusá ja máhtudagá fylkkaráde Joakim Sennesvik