Bures eller Buorre beaivi.  Mun lean Silje Karine Muotka dahje Elle-Rávnná Eli Silje Karine. Lea dehálaš dinguin gávnnadit, muitalit maid mun vuorddán norgga mediajođiheddjiiguin, go beroštan hui ollu das maid dii buvttadehpet ja almmuhehpet!

God dag til dere alle sammen. Jeg presenterte meg selv først på samisk og fortalte også på mitt morsmål om hvor glad jeg er for å møte dere alle med utgangspunkt i behovet for at det samiske belyses bredere og med utgangspunkt i at det samiske oppdraget gjelder for mediene. 

Først av alt vil jeg gratulere Vibeke Fürst Haugen som ny kringkastingssjef. Det er stas å få møte deg på din aller første dag som kringkastingssjef. Ollu lihkku dutnje! Vi gleder oss til å samarbeide med deg. Et par dager før utnevnelsen møtte jeg NRKs ledergruppe med avtroppende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og NRK Sápmis direktør Johan Ailo Kalstad. Vi hadde et godt møte, og fokus på møtet var, slik som i dag, hvordan NRK oppfatter sitt oppdrag overfor den samiske befolkningen.

Det samiske oppdraget er todelt for norske og samiske medieledere:

1. Betjene Sápmi - at det blir laget reportasjer, artikler, TV-programmer, radioinnhold og viktige featureartikler om det som skjer i Sápmi, på tvers av landegrensene. Og at det produseres på samisk og norsk!

2. Medieinstitusjonene har også et ansvar for å synliggjøre Sápmi overfor resten av befolkningen.

Vi som er samiske politikere opplever også at kunnskap om samisk samfunn og kultur er og skal være en forutsetning for gode intervjuer. Jeg mener at norske medier har en del å gå på her. Særlig i debattprogrammer opplever vi å bli avbrutt på steder hvor programleder egentlig har interesse av å la oss snakke videre for å få fram hva man fra samisk hold er uenig med motdebattanten om.  

Internt i det samiske samfunnet hører vi også kritikken om at det ikke produseres nok medieinnhold rettet mot samiske barn og unge. Eldre sier også at de blir glemt, og at det produseres få aktualitetsprogrammer for dem.

Tenk dere at samiske barn ikke har egne magasiner, bare et lite TV-tilbud og ganske lite radioinnhold, både på sør-, lule- og nordsamisk.  Jeg bruker å si at norsktalende barn er heldige! De kan velge og vrake, finne siste nytt i Aftenposten Junior og følge NRK Super som lager gode aktuelle nyheter og reportasjer. Perspektivet i disse mediene er som oftest “sett med norske øyne».

Det samiske perspektivet blir ikke godt nok ivaretatt. Samtidig vil jeg fremsnakke samiske medieinstitusjoner, aviser og magasiner: De jobber målrettet og med svært lite ressurser for å lage et godt innhold både til barn, unge og voksne - og på flere språk.

Jeg vil gjerne utfordre dere og stille spørsmålet om hvordan medier som har STOR innflytelse og mange ansatte, - om hvordan dere også kan bli BEDRE til å inkludere flerkulturelle og flerspråklige samfunn i Norge?

Samehets spiser opp sjela di, er min umiddelbare reaksjon når jeg opplever vonde kommentarer på nett. Jeg vil, som mange andre, ha et samfunn der vi alle blir sett og kan være den ressursen vi er i vår egenart. 

Kommentarfeltene er brutale. Det gjelder ikke bare samer, men det gjelder minoritetskvinner i politikken, det gjelder mange. Hetsen er ikke uten kostnad. Ytringsfriheten må balanseres mot et ytringsansvar. Beskjeder om at samer ikke finnes, at vi ikke skal ha lov til å leve våre liv her, at vi er en byrde for samfunnet og vår kultur ikke er ønsket, er eksempler på utsagn som er nedbrytende og skaper vonde følelser. 

Vi blir bekymret for barna våre som skal vokse opp med så mye hat rundt seg, og jeg blir bekymret for de som tar seg friheten å utøve slikt hat. det er tungt å bære hatytringer, men det er sannelig ikke godt å utøve og å bære dette hatet med seg hver eneste dag. Å tillate seg å se ned på andre mennesker er ikke noen god bagasje i livet. 

Hvordan skal vi ruste barn og unge for en fremtid der hatet flommer i det digitale rom? Jeg har ikke alle svar, men jeg vet at både vi politikere og norske medieledere har et stort ansvar her. Det omfatter også å speile et mangfoldig samisk samfunn, der vi får flere oppslag enn på nasjonaldagen, der det ikke bare er fokus på de aller vanskeligste konfliktene - hvor vi også fremstilles som urimelige og kravstore når vi kjemper for å kunne videreføre vår næringsutøvelse og kultur eller når vi er passe kuriøse. Det hjelper mye at vi har samiske forbilder og stjerner som stadig er i mediene, men for å kunne bekjempe fordommer og skape forståelse må hverdagsmennesker også vises. 

Medialt tilstedeværelse i nord hjelper også på. Der har flere av dere gjort en jobb, og jeg kan ikke understreke hvor viktig dette er. Ikke bare er nordområdene et episenter for det som skjer i verden om det er snakk om klimaendringer eller sikkerhetspolitikk, men det er også et spennende område med nybrottskultur og nye historier. Det er i sannhet langt fra Karasjok til Akersgata. Det er nok den største utfordringen. 

Den samiske filmbransjen har de siste ti årene hatt en imponerende utvikling. Det lages kvalitetsfilmer, og nå planlegges det dramaserier på samisk både for barn og unge. Jeg vil gjerne fortelle om International Sámi Film Institute i Kautokeino som jobber strategisk og bevisst for å produsere flere samiske kvalitetsserier for barn og unge - og for et par uker siden møtte de representanter for Netflix pitching (presentasjon av ideer) i Kautokeino. De var imponert over historiene som samiske filmskapere ønsker å jobbe med de neste årene. Visste dere forresten at det akkurat er åpnet ett toppmoderne dubbestudio i Kautokeino? Duottar Studio heter det. Det innebærer nye muligheter for flerspråklig medieproduksjon. 

Sommeren 2019 klarte Sametingene i Sverige, Norge og Finland sammen med Samerådet å få til en avtale med verdens største medieselskap, Walt Disney Animation Studios. Som en del av samarbeidet forpliktet Walt Disney Animation seg til å lage en nordsamisk versjon av storfilmen Frozen 2 , som ble å hete Jikŋon 2.

For sametingene og for Samerådet var det viktig å sikre at den samiske kulturen, som har vært inspirasjon for filmskaperne bak Frozen 2, ble behandlet med respekt og anerkjennelse. Derfor ble en egen samisk ekspertgruppe satt sammen for å assistere de utenlandske filmskaperne i å navigere i samisk kultur, historie, rettigheter og samfunnsliv underveis i prosessen med filmen.

En milepæl ble også at filmen kom på samisk og ble dermed tilgjengelig for samiske barn på samme måte som andre barn tar for gitt. Jeg ble rørt da jeg satt i kinosalen med små kinogjengere som lo høyt på de riktige stedene og de tok dette som en selvfølgelighet. I hjertet mitt levde vissheten om at de fort nok finner ut at det slett ikke er noen selvfølgelighet å se en Disney-film på eget språk. Eller skal jeg akseptere denne «sannheten»? At det er så vanskelig å få til dette for samiske barn og unge? Dere vet nok svaret på det. De samiske barn og unge skal ha tilgang til slike tilbud de også. 

Den samiske arbeidsgruppa som støttet opp Disney i arbeidet med å finne en balanse mellom inspirasjon og appropriasjon fikk navnet “Verddet” som betyr gjestevenn. Og dette er noe for dere også, at når man skal igangsette store medieprosjekter i en tidlig fase innlemmer den samiske kompetansen! Sikre og påse at begge parter sikrer positive ringvirkninger for det samiske samfunnet, at man deler kompetanse og tar ansvar for faglig utveksling og utvikling. Som del av avtalen sender vi også trainee til Walt Disney Studios. Det innebærer spennende muligheter for å ta denne kunnskapen hjem til nord. 

Litt om samiske politikk og hvordan vi i Sametinget kommer til å jobbe fremover med temaet samiske medier:

• Sametinget har igangsatt en prosess med å lage en samisk mediemelding. Målet med meldingen er å styrke den uavhengige samiske pressen og bidra til allsamisk offentlighet. Mediene bør gjenspeile mangfoldet i det samiske samfunnet og de ulike samiske språkene, inkludert ume-, pite- og skoltesamisk. Jeg vil også informere dere om at det er svært få som snakker ume-, pite- og skoltesamisk, men allikevel så vil vi inkludere disse språkene i mediemeldingen. Vi har ni samiske språk i fire land, Norge, Sverige, Finland og Russland.
• Sametinget skal ha meninger om mediepolitikk. Under valgkampen i fjor høst var det flere politikere som ble sine egne redaktører og publiserte sjøl via sosiale medier. Man kan diskutere om hvorvidt dette er en demokratisk måte å gå frem på for å nå ut med sitt budskap. Vi opplevde at sametingsvalget ikke fikk nok publisitet og at det var få norske journalister som dekket sametingsvalget. For utvikling av vårt demokrati er det viktig at både samiske og norske medier følger oss med argusøyne. 
• Sametinget ønsker å invitere bredt til en åpen mediediskusjon og finne grep som kan fungere for mediemangfoldet. Det blir også viktig å lage en mediebrukerundersøkelse, og at både dere og samiske redaktører vet om hvilke medier som er viktige og relevante for de som bor i samiske områder.

For å lage en god og slagkraftig mediemelding klarer vi ikke oss uten dere. Vi på Sametinget trenger også å vite mer om hva det er dere savner fra oss, og om hvilke utfordringer dere møter i det samiske samfunnet? Sametinget skal utforme en mediepolitikk for en ny tid, og vi har behov for kompetanse for å lage et godt medieinnhold. Vi samiske politikere er også nødt til å se fremover og ta strategiske valg for å styrke våre medieinstitusjoner, med hovedtyngde på journalistikk og språk.

Vår utfordring er at mange av våre viktige saker blir usynlig for dere. Et eksempel på det er klimaendringene og konsekvensene av det. Den alvorlige beitekrisen i reindrifta og hvordan krisen tærer både mennesker og dyr. Et annet eksempel er krigen mellom Russland og Ukraina som har fatale konsekvenser for samarbeidet i Barentsregionen, og det samiske samarbeidet på tvers av landegrensene har stoppet opp. Russiske samer er blitt isolert fra oss, og det er en meget krevende situasjon for oss alle, på begge sider av landegrensene.

Jeg har nettopp vært i Italia på Veneziabiennalen, hvor den nordiske paviljongen for første gang ble viet utelukkende samiske kunstnere. Det er en historisk hendelse at samisk kunst presenteres for hele den europeiske kunstverdenen, og internasjonal presse har skrevet mye om kunsten til de tre unge og vågale kunstnerne Máret Ánne Sara, Anders Sunna og Pauliina Feodoroff. Jeg er svært stolt og vet at dette vil skape ny forståelse og interesse for den samiske kulturen og den kapasitet vi har og de utfordringene vi opplever når det gjelder samiske rettigheter.

Jeg håper det samme også vil gjelde mediefeltet i fremtiden. Norge er et mangfoldsamfunn, og vi er et urfolk som er en del av dette mangfoldet. Dette bør gjenspeiles i alle medier. 

Ollu giitu/tusen takk for oppmerksomheten!