Kjære dere,
Tusen takk for invitasjon til å komme til denne utstillingsåpninga.
Jeg har lyst til å dele et dikt med dere, skrevet av Niilas Helander:
et frø hvilende
i hender
over bordet. du kan
aldri fjerne kjernen
i fra en ild
satt som bålet
(Niilas Helander 2020)
Kunst kan være som frø som sår nye tanker og betraktninger om livet og verden vi lever i. Den kan komme overraskende, og utfordrer oss til åpne oss for det ukjente. Når jeg går rundt i denne utstillinga merker jeg nettopp det at jeg går inn i nye rom for estetikk, refleksjon og fortolkninger.
Med denne utstillinga har Sámi Dáiddaguovddáš satt sammen to i utgangspunktet ganske så forskjellige kunstnere:
Unge Tonje Plur som jobber med tekstilkunst, og den mer erfarne Marry Ailonieida Sombán Mari med sine ekspressive bilder. Hver for seg har de sterke og svært egenartede uttrykk, men så oppstår det noe helt eget i møtet mellom de to kunstnerne, noe helt unikt som man kanskje ikke kunne forutse før utstillinga ble satt opp.
Kunst kan også være ilden som får ting til å skje, som skaper bevegelse og endring. Samiske kunstnere er kjent for å bruke kunst som våpen, til å rette søkelys mot urettferdighet og undertrykkelse. Samisk kunst er og har vært i større grad politisk i sine uttrykk enn mye annen kunst.
Sannhets- og forsoningskommisjonen har et eget kapittel om kunst og kulturuttrykk i deres sluttrapport, og i den historiske delen av kapittelet beskrives samiske kunst- og kulturuttrykk som en del av den samiske politiske historien, den handler om råderett over midler og om hvem som skal forvalte dem. Mange samiske kunstnere beskrives også som en gruppe som tyr til kunst i politisk øyemed, da spesielt med Alta-saken som et slags utgangspunkt, en begynnelse.
Mye har skjedd siden Alta-saken. Samisk kunst og samiske kunstnere er i dag anerkjent i Sápmi og over hele verden. Ja, mange er mer kjent i utlandet enn i de landene de har bostedsadresse i Sápmi. Likevel er samisk kunst i liten grad representert i nasjonale kunstsamlinger.
I Sametingets redegjørelse om samisk visuell kunst har vi satt ned noen strategier for videre arbeid for å sikre at kunstnere får bedre rammevilkår, øke tilgjengeligheten, og styrke kompetansen om samisk kunst. Sametinget har ordninger som direkte eller indirekte støtter opp om samisk kunst og kunstnerne som kunne vært styrket og utvidet, slik som innkjøpsordning for samisk kunst, ulike søkerbaserte tilskuddsordninger og gjennom Kunstneravtalen. Men for å lykkes med dette må sametingets økonomiske rammer økes betraktelig. I kjølvannet av arbeidet med Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport og nåværende regjerings omtalte kulturløft hadde vi håp om at Sametinget skulle bli bedre rustet til å imøtekomme mange av strategiene våre, men slik ble det ikke i første omgang i alle fall.
Men vi gir oss ikke med det, vi kjemper videre for samisk kunst, samiske kunstnere og samiske kunstinstitusjoner. På sikt vil vi helst se mange frø slå rot og blomstre på det samiske kunstfeltet.
Til slutt vil jeg takke kunstnerne for deres bidrag til denne utstillinga, og gratulere til Dáiddaguovddáš som har montert den.
Giitu!