Møteleder,

Silje Kristine Muotka Sámediggi

12. november ba Stortinget om unnskyldning for fornorskningspolitikken. Jeg leser vedtaket her:

Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.

Unnskyldningen er en viktig hendelse som har stor betydning for oss, selv om fornorskningspolitikkens sår fortsatt smerter mange. Det er viktig at vi får mulighet til å aktivt ta del i reparasjonsarbeidet og forsoningspolitikken - og der må Sametinget ha en sentral rolle.

Vi har fått et godt signal fra regjeringen sammen med SV når de har blitt enige om å bevilge 50 millioner ekstra til Sametinget i statsbudsjettet. Dette er en viktig bevilgning som kan bidra til at Sametinget kan dekke noe av det store etterslepet i det samiske samfunnet, og at vi kan øke innsatsen for å reparere fornorskningspolitikkens skader.

Fra sametingsrådet ser vi for oss å behandle denne økningen med en budsjettrevidering i mars, siden det er en så stor økning.

Alle er gode nok samer

Det er gledelig at så mange samer ønsker å ta tilbake kultur og språk, og at så mange ønsker å ta del i samisk samfunnsbygging. Valgmanntallet vokser, og det er bra. I media ser vi mange historier om folk som tar tilbake sin identitet i områder som har vært sterkt rammet av fornorskningen. Hver enkelt må selv definere sin samiskhet. Det finnes like mange måter å være same på som det finnes samer.

Alle samer er likeverdige og gode nok samer. Mitt hjerte varmes av at flere og flere synliggjør at de ønsker å anerkjenne sin samiske identitet, at mange vil ta tilbake og bruke kofta si, styrke sin samiske kulturkunnskap og også samisk språk. Når de styrker egen identitet og selvforståelse, er man samtidig med på å styrke det kollektive samiske samfunnet og å utvide det samiske fellesskapet.

Å ta tilbake det som fornorskningen har ødelagt eller fratatt oss er en livsreise der den enkelte selv er i førersetet for egne livsvalg. Denne reisen er ingen endelig destinasjon, men prosesser som vi gjennom vårt arbeid her på Sametinget kan støtte og legge til rette for.

“Vi var ute og fisket både ørret og røye hele året og naturen var både rekreasjon og spiskammer.” skriver Daniel Fjellvang Kåven. “Jeg har vokst opp omringet av kystkulturen som har favnet om høsting av naturen som en viktig bærebjelke i samfunnsbygginga.” skriver Aina Borch.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har skapt et behov for å fortelle om erindringer fra oppveksten. De er inspirert av vitnene som har fortalt om sine vonde opplevelser til kommisjonen. Det er godt å se at de kan dele av det som har vært viktig for dem i oppveksten de har hatt. Disse fortellingene viser nødvendigheten av å fastslå sjøsamers rettigheter i lov, å få kartlagt rettigheter til utmark og få en sterk gjennomgående samiskundervisning til alle grupper, på alle nivå.

Kajsa Balto i Operaen

Kajsa Balto har som artist valgt å bruke samisk språk og joik i musikken sin, og hun beskriver også hvordan internattiden påvirker dagens generasjoner av samer. På modig vis bringer hun viktige fortellinger til oss. På søndag spilte hun i Operaen i Oslos, hun er den første samiske artisten som har spilt julekonsert i Operaen. Vi var jo på tur hit på søndag, men vi får heldigvis se konserten når den blir sendt på NRK, og da får vi og oppleve samisk jul.

I norske medier skrives det mye om julestria. Også i Sápmi har vi travle dager. Noen forbereder seg til høytider, men i samiske næringer foregår det viktig arbeid. Nå er tida for å fiske julekveite til julemiddagen.

Krise i fiskeriene

Fiskeriene er i nød. Landbaserte anlegg mangler råstoff. Vi har ikke fått omfordeling mellom trål og kyst. Og vi har ikke jobbet godt nok med markedsadgangen for fiskeprodukter. Fisket er ryggraden til kysten og hjertet av sjøsamisk kultur. Regjeringens fiskeripolitikk har over tid ført til at fiskeritilganger har hopet seg opp på få og stadig færre hender, mens lokalbefolkningen som har rett til fiskeriene står igjen tomhendt på land.

Vi har møtt fiskeriministeren og der fremmet vi flere forslag for å takle krisen på kysten:

1. omfordele kvoter fra havgående flåte til kystflåten;

2. styrke og gjeninnføre leveringsforpliktelsene;

3. nedprioritere kvotebytte og EU-kvoter til fordel for kystfiskeflåten;

4. styrke en desentralisert mottaksstruktur;

5. utnytting av hele fisken

6. fremme fleksibilitet for kombinasjonsnæringer, både tradisjonelle og nye kombinasjonsnæringer

7. innovasjon, forsking og satsing på opplæring i fiskerifagene.

Møteleder, det var en flott opplevelse å få delta i åpne Nordkapp filmfestival. Den innsatsen som gjøres for å skape slike hendelser er uvurderlig. Å få være der, se filmer som vekker undring, engasjement og diskusjoner, se folk som har pyntet seg og som er glade og klare for å oppleve enda flere filmer og kulturinnslag gir positiv energi. Dette er en energisatsing som gir gode ringvirkninger og som vi trenger enda mer av. Jeg vil påpeke at dette er det som gir folk lyst til å bidra i lokalsamfunnene, som skaper samhold og som fører til veldig mye positivt og bra. I Nordkapp er det mye som skjer, og det er en flott følelse å se hele fiskeflåta og vite at Sametinget får være med å skape muligheter for førstegangsinvesteringer i fiskefartøy.

Laksekonferansen

I slutten av september inviterte vi, sammen med Samerådet, urfolk fra hele den nordlige halvkule til Sápmi, og hit til Sametinget. Deltakerne var urfolk som har laks som en viktig del av sin kultur, såkalte lakseurfolk. Laksen er under sterkt press over hele verden, ikke bare her hjemme. I Tanavassdraget har laksefisket vært stengt i fire år allerede. Men også andre steder i verden opplever urfolk noe av det samme, og det har store konsekvenser for dem. Gjestene var glade for å bli kjent med Sápmi, og våre egne fikk se våre utfordringer gjennom andres øyne. Sametingets plenum skal behandle Kárášjohka-erklæringen denne uka, og jeg ser frem til å høre diskusjonen deres. Det som er klart er at vi trenger en solid innsats for å videreføre laksekulturen i elv og sjø til yngre generasjoner.

Samisk elevforum

De unges stemme er viktig, men de får ikke stemme før de fyller 18 år. Derfor er det viktig å finne mekanismer for å høre dem. Ett slikt eksempel er SUPU - Sametingets ungdomspolitiske utvalg. Et annet eksempel er samisk elevforum, som tidligere het samisk barneforum. Sametinget har nedsatt samisk elevforum slik at vi kan få inn meninger og forslag fra samiske barn og unge. For en måned siden møttes de i Tromsø for å skrive en uttalelse til oss. En viktig ting som de tok opp med oss er at samiske elever skal slippe å undervise sine klassekamerater om samiske temaer. Dette er en viktig problemstilling som vi må og skal jobbe videre med.

Vi er her / Mij lip dáppe

Elever i grunnskoler og kulturskolen i Hamarøy har lagd forestillingen Mij lip dáppe/Vi er her, som ble vist i forrige uke. Forestillingen inneholdt fortellinger, sang, joik, dans og fotografi - og fremmet mangfoldet i Hamarøy. Det var en spesielt fin forestilling og barnas stolthet skinte gjennom.

Kraftløftet og Melkøya

Statsministeren var ute i VG i går og sa at “Vi skal bygge ut betydelig mer kraft i Finnmark enn det Melkøya trenger. Vi skal bidra til at strømprisene ikke går opp”. Det er ikke det budskapet vi har hørt. På folkemøter der Sametinget har deltatt sier kraftselskapene at de ikke kan garantere for lave kraftpriser. Det er tvert imot slik at nettleien vil øke på grunn av linjebygging, og dette er noe forbrukerne må betale.

Denne uka, forrige uka, og uka før er det, og har vært, folkemøter om vindkraft i Finnmark. Det er snakk om 11 vindkraftverk og 4 kraftlinjer som er under planlegging. NVE og tiltakshaverne arrangerer folkemøter i Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Nesseby, Porsanger, Nordkapp, Gamvik og Lebesby. I invitasjonsbrevet skriver de at de er klare over at det er en vanskelig tid for reindrifta, og andre, for møter.

Det er ikke vanlig at sametingsrådet deltar på slike folkemøter. På den andre siden så berøres mange samiske interesser og rettighetshavere av planene, og derfor prioriterer Sametinget å følge disse folkemøtene. Der har vi møtt sjøsamer, hytteeiere, bygdefolket og reindriftsutøvere. Sjøsamene er bekymret for hvordan deres utmarksbruk påvirkes, og om unge vil ønske å bo i områdene. Vi har hatt kontakt med flere berørte reinbeitedistrikt og vi setter av tid til å snakke med de som ønsker det.

Vi vet at samiske rettighetshavere er dårlig utrustet til å være i disse prosessene. Noen av dem sitter med 7 forskjellige prosjekter i sitt område. Denne kapasitetsmangelen i det samiske samfunnet bekymrer meg sterkt, og jeg har tatt dette opp med både statsministeren, kommunal- og distriktsministeren, energiministeren og landbruksministeren. De viser til reindriftsavtalen, og oppbygging av NRL sin arealtjeneste. De tar ikke med at denne saken påvirker rettighetshavere som driver meahccasteapmi eller sjøsamiske rettighetshavere og lokalsamfunn. Disse trenger også kapasitet og mulighet til å delta i prosessene, tilgang til konsultasjoner og også muligheten til å bli hørt i disse prosessene.

Bytte av rådsmedlem

4. november ga Mikkel Eskil Mikkelsen beskjed om at han trakk seg fra sametingsrådet med umiddelbar virkning. Bakgrunn var at han var satt i varetekt. Jeg tok beskjeden til etterretning og 6. november utnevnte jeg nytt rådsmedlem. Mens jeg var i Kautokeino for å presentere det nye rådsmedlemmet ble jeg orientert av media om bakgrunnen for at Mikkelsen satt i varetekt. Siktelsen gjaldt oppbevaring og deling av overgrepsmateriale mot barn. Slike handlinger er fullstendig uakseptable og strider mot de verdiene vi står for, i Sametinget og det samiske samfunnet. Bak et hvert bilde av overgrep mot barn så er det et offer, og det er det som gjør distribusjon av slike bilder så alvorlig. 

Nytt rådsmedlem er Maren Benedicte Nystad Storslett, som tiltrådte 12. november. Hun har ansvar for: språk, oppvekst, opplæring, forskning, ungdomspolitikk, mangfold og LHBTQI+.