Møteleder, kjære sametingsrepresentanter.
Når månen igjen fødes, starter en ny syklus. Mánočalbmi, den første delen av den stigende månen, markerer en ny begynnelse. Slik markerer også denne saken starten på et nytt plenum og et nytt arbeid sammen.
Det er første gang dere skal behandle Sametingsrådets beretning om virksomheten. På vegne av rådet vil jeg orientere om hva som er gjort siden sist vi møttes. Denne beretningen gjelder perioden 16. oktober til 7. november, og er særlig knyttet til Sametingets budsjett for 2025 og vår tiltredelseserklæring, Mánočalbmi. Erklæringen minner oss om hva vi arbeider for: et Sameting som lytter, som bygger fellesskap, og som utvikler framtida i lag med vårt folk.
I erklæringen slår vi fast at barn og unge skal prioriteres. Vi vil videreføre gratis samisk barnehage og sikre sterke språkmodeller i skole og barnehage.
Møteleder, Våre barn er jo det samiske folks framtid.
Derfor var det gledelig å delta på 20-årsjubileumet til Álttá Siida barnehage. Arbeidet vi skal gjøre for barn og unge fremover skjer på det grunnlaget som er lagt av samiske lærere over lang tid. I tråd med Mánočalbmi-erklæringen, skal samiske språk ikke bare bevares, men utvikles som levende, tilgjengelige og framtidsrettede språk for hele det samiske samfunnet. For å få til det trenger vi lærere.
Derfor er Sametingets stipendordninger viktige, og det er en sak som vil debatteres her i plenum. Vi har som mål å øke antall studenter som vil bli lærere. For første gang arrangerte Sametinget en yrkes- og utdanningsmesse i Guovdageaidnu i slutten av oktober.
80 elever fra 3. års videregående skole med samisk i fagkretsen deltok på messen. Det var spennende og inspirerende. Det gir håp å høre ungdommene fortelle om engasjement for eget språk og samfunn. Det viser at språkkjeden ikke vil brytes, men styrkes.
Møteleder, et levende Sápmi bygges også gjennom arbeid, næring og muligheter for å leve samiske liv der man selv ønsker.
Jeg ble inspirert av historien om 19 år gamle Maria Bakkeby Hansen fra Hammerfest. Hun er fisker i Mehamn, og har realisert drømmen om egen båt blant annet gjennom Sametingets tilskuddsordning for marine næringer. Ordningen er svært populær, og rådet har omprioritert midler slik at flere unge kan følge hennes eksempel. Når unge fiskere får fotfeste, styrker det både arbeidsplasser, sjøsamisk kultur og bosetting. Og det gleder meg at Sametingets midler benyttes til nye arbeidsplasser og løfter vår sjøsamiske kultur.
Møteleder, når laksen trues, trues også sjøsamisk bosetting og tradisjon.
I høst har vi også, sammen med Klima- og miljødepartementet, fortsatt arbeidet med en plan for å bevare den samiske laksefiskekulturen. Innspillsmøtene i Manndalen og Saltdalen viste stort engasjement, og høringsfristen er fortsatt åpen.
Slik laksen er en del av vår kultur, er også kunsten og kunstnerne våre det.
Denne høsten har vist hvilken kraft samisk kunst har. I Den Norske Opera & Ballett ble publikum møtt av en samisk ballettforestilling som forente klassisk scenekunst med samiske uttrykk. I Stockholm ble joik og samiske fortellinger løftet inn i operatradisjonen. Internasjonalt har Marit Anne Sara gjort sterkt inntrykk med sin utstilling på Tate Modern i London, der hennes verk bringer samiske perspektiver inn i globale samtaler om bærekraft og koloniale strukturer. Og her hjemme møter alle som går inn i det nye regjeringskvartalet Outi Pieskis verk Aahka, en hyllest til samisk kunnskap og tradisjon, plassert i selve maktsenteret.
Møteleder, kultur vokser ikke bare på de store scenene. Den lever i lokalsamfunnene våre.
Derfor er vi opptatt av at det skal være mulig å leve samiske liv i levende lokalsamfunn, der språk, kultur og rettigheter får gode kår. Og det skjer mye positivt i bygdene våre. I oversikten over tilskudd ser vi at mange gode prosjekter skaper aktivitet og fellesskap: Trondheim kommune har fått støtte til samisk kulturdag for barn og unge, og i Valnesfjord arbeider Spiskammerkoret med samisk musikkformidling. Dette er eksempler på hvordan kulturpolitikken får betydning i hverdagen gjennom møteplasser, fellesskap og formidling.
Sametinget er en sterk bidragsyter til samiske kulturarbeidsplasser i hele Sápmi, og det er gledelig å se at kommuner som Kautokeino nå løftes frem i Norsk kulturindeks. Vi er stolte av våre kulturarbeidere og av alle som bygger kulturliv lokalt.
Disse begivenhetene viser at samisk kunst bærer en kraft som når langt utover Sápmi. Samtidig minner de oss om hvorfor det er viktig at Sametinget fortsetter å styrke rammevilkårene for kunstnere, institusjoner og kulturarbeidere. For det er denne innsatsen som gjør slike løft mulig.
Møteleder, trygghet handler også om historisk rettferdighet.
Sannhet og forsoning er fortsatt en av våre største oppgaver. Denne høsten har vi gjennomført folkemøter i den sørsamiske valgkretsen, der mange delte sterke historier om fornorsking og tap av språk, kultur og tilhørighet. Det er avgjørende at oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport skjer nær folk, slik at den tilpasses deres behov. Jeg ser fram til å legge resultatene fra høringene fram for plenum i mars.
Møteleder, forsoning handler ikke bare om å forstå historien, men om å sikre at urett ikke gjentas, og at framtida bygges på verdighet, likeverd og rettferdighet.
Når vi lytter til historier fra fornorskingens tid, blir det også tydelig at vi fortsatt står i utfordringer i dag. Staten har vedtatt viktige lover og planer som ikke følges opp med ressurser. Det gjelder blant annet krisesenterloven, som gir samiske kvinner og barn rettigheter, men ikke gir kommunene midlene som trengs for å oppfylle dem. Vi opplever også forsinkelser i arbeidet med ny motorferdsellov. Og helsefeltet venter fortsatt på avklaringer om Sámi Klinihkka. I justissektoren viser utredninger at samiske språk- og kulturrettigheter ikke ivaretas godt nok.
Dette er strukturelle utfordringer. Og de angår direkte de samme menneskene som nå forteller om urett i forsoningsprosessen.
Møteleder, for å bevare samisk kultur, har Sametinget anket dommen i Melkøya-saken til lagmannsretten.
Beslutningen om å elektrifisere Melkøya vil få omfattende konsekvenser for hele Nord-Norge, og for sentrale deler av samisk kultur og næringsgrunnlag. Vedtaket ble fattet uten konsultasjoner, og kommer til å bli den største inngrepssaken i samisk historie.
Vi kan ikke akseptere at nye kraftledninger, vindkraftparker og anleggsveier bygges over hele Finnmark, uten samenes samtykke. Prosessen har gått for langt uten at våre rettigheter er respektert. Dette søksmålet er et nødvendig skritt for å stanse en utvikling som truer vårt landskap, vår kultur og vårt selvbestemmelsesgrunnlag. Lagmannsretten behandler saken 15.-18. september neste år.
Og, møteleder, når vi ber staten ta ansvar, må vi også gjøre det selv.
Derfor vil jeg være tydelig på et forhold som har vært krevende for oss som institusjon.
Sametinget har begått feil i håndteringen av lånegarantien til Várdobáiki samisk senter og museum. Feilen ble ikke fanget opp i tide, og den ble ikke omtalt i årsmeldingene slik den skulle. Dette skulle aldri ha skjedd. Derfor har rådet gått grundig gjennom saken, varslet Riksrevisjonen, ryddet opp i den ulovlige lånegarantien til Várdobáiki AS. Sametinget har ikke lenger panteforpliktelser i saken, det er endelig løst. Det viktigste for oss har vært at Várdobáiki ikke skulle bli skadelidende for våre feil.
Feil kan rettes opp. Og det er vårt ansvar å sørge for at det ikke skjer igjen. Dette er et arbeid vi tar på største alvor.
Møteleder, gjennom hele denne perioden har Sametingsrådet arbeidet for å styrke språk, kultur, næringer og rettigheter.
Vi har et folk som vil bidra, som vil bygge, som vil leve samiske liv, men som også forventer at rettighetene deres tas på alvor. Den forventningen skal vi møte med tydelighet og ansvar.
Takk og jeg ønsker en god debatt om det samiske samfunnets utvikling gjennom Sametingets virksomhet.