Kjære alle sammen, jeg ønsker dere hjertelig velkommen til Alta, til Alta, til Sápmi. Området vi er i nå er godt kjent som et samisk område med en rik historie og lang samisk tilstedeværelse.

Vi er samlet her for en konferanse om et samisk opplæringstilbud som møter mange utfordringer. Og det kan være krevende å finne rom for opplæring i og på samisk da det krever andre grep enn dét en ellers norsk skole krever, ikke minst organisatorisk.

Og det vet vi av erfaring veldig godt, hvordan vi organiserer tilbudet er på mange måter et være eller ikke-være for samiskopplæring. For vi vet av rapporter at måten vi organiserer tilbudet på, har stor innvirkning på samiskspråkligheten hos barn og elever. Det krever mye mer planlegging og bevissthet hos barnehageeier og skoleeier enn ellers.

Organisering av samiskopplæring er ikke det eneste som preger samiskopplæringen. Det gjør også måten vi jobber med innholdet i opplæringen. Og jeg er glad for at vi har fått til en konferanse som tar for seg akkurat det og vi skal høre noen eksempler på det.

Dear all, there are two persons I would like to especially wish welcome to this conference. I hope you all give Director of Education for the Eskasoni School Board Elizabeth Cremo a warm welcome. She will share their work in transforming a school system. Bosul and uptjiássi (greetings and welcome).

Den andre jeg kunne ønske velkommen til, er rektor ved Samisk videregående skole i Karasjok, Synnøve Solbakken Harkönen. Hun har de siste årene arbeidet med å samiskgjøre skolen deres og nå har samisk videregående skole i karasjok oppnådd akkreditering i WINHEC. Jeg er stolt over det arbeidet og ser frem til å høre med om den jobben.

Likefult kjære alle sammen, jeg ønsker alle sammen velkommen. Kommuner, skoler, skoleeiere og lærere. Jeg vet at dere møter utfordringer hver dag i deres arbeid, at mangel på lærere og mangel på læremidler er noe som dere alle opplever og dere vet godt hvordan dette påvirker elevenes læring hver eneste dag.

Utfordringene er kort sagt mange, og de møtte vi også i prosessen omkring ny opplæringslov som nå er vedtatt av stortinget. Samiske barns rettigheter og rammene til samiskopplæringen i den nye loven og retten til samiskopplæring består som i den gamle loven. Det er en alvorlig for både meg og flere av dere at samiskundervisningen på mange måter fortsetter i samme spor som tidligere uten at noen substansielle grep ble gjort for å styrke samisk barns rettigheter og minst like viktig, deres mulighet til å bli fullt ut samiskspråklig.

Vi vet samtidig at prognosene for antall samiskspråklige viser at det vil synke med 60%, vi vet også at mange velger bort samiskundervisning og faller fra, dette kommer på toppen av mangelen på læremidler også mangel på lærere. Likefult, det er mye vi ikke vet om samiske barn, vi vet blant annet lite om samiske barns psykososiale læringsmiljø. Jeg er glad for Barneombudets fokus på at mangelen på kunnskap om barns forhold i vårt samfunn ikke er holdbart og må endres. 

Og alvoret vi står i understrekes videre av sannhets og forsoningskommisjonens rapport som viser oss tunge, dramatiske erfaringer og fortellinger om urett fra store deler av landet knyttet til samiskopplæringen. Jeg siterer.

«Fortellingene dreier seg ofte om vanskelige erfaringer med skole og internat. En fortelling om en skole uten samisk innhold, og i noen tilfeller med voldsbruk mot foreldregenerasjon eller har selv opplevd vold fra lærere og medelever, hatefulle handlinger, voldelig mobbing eller hets fra medlever. Det er det flere eksempler på helt frem til nåtiden.»

«Det er rimelig at disse erfaringene reduserer tilliten mennesker har til skole- og utdanningssektoren.»

Fra Lavangen og Spansdalen hører vi at samiske elever ble plassert i det som ble kalt særklasser. Skolen og kommunen vedtok at barna var «evneveike» og ville sende samiske barn til en offentlig skole for evneveike så sent som på 60. og 70-tallet. Inger Tjihkkom sier dette om erfaringene fra Lavangen: Jeg ble påført sår som er uopprettelig. Det å bli trakassert og latterliggjort som et barn, det følger deg hele livet.

Det er alvorlige fortellingene som er overlatt fra kommisjonen til oss alle, som vi skal ta imot, erkjenne og forvalte og ta med når vi jobber mot en forsoning. Kommisjonen forteller dog ikke bare om urett. Jeg siterer:  

“De inntar ikke en offerrolle. Kampmotivet er fremtredende. De har strevet og kjempet for egen eller barnas identitet, språk eller verdighet» «Fortellingene vitner også om mot, lojalitet og kjærlighet til egen bakgrunn. På tross av omfattende press mot samisk språk og kultur har samene i Spansdalen mobilisert motstand mot fornorskning og bidratt til språklig og kulturell revitalisering.»

Kjære alle, jeg lar meg berøre dypt av fortellingene om fornorskning og erfaringer fra skole-sektoren. Og jeg kjenner meg virkelig igjen den måten kommisjonen avslutter med refleksjoner om kjærlighet, lojalitet og mot til å mobilisere mot fornorskning og et ønske om å bidra til revitalisering. Dette fordi jeg får speilet mine egne ambisjoner om språklig og kulturell revitalisering hos mange av dere her i dag. Dette fordi vi selv bærer på den kjærligheten, det motet og den verdigheten. Og vi fortsetter å bære dette videre – i møte med en samisk skole som ikke får den plassen den skal ha. 

Og det gjør at jeg helt tydelig ser en vei videre for den samiske skolen. I dag hadde jeg og politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet et møte for å forsøke å stake denne veien. Mitt budskap i dét møtet var at manglende enighet om opplæringsloven, og en god samisk stortingsmelding om rekruttering og kompetanse, og en sannhet og forsoningskommisjons rapport om fornorskning må representere et tidsskille for opplæringen i og på samiske språk i Norge. Det må representere et tidsskille. Som jeg uttrykte flere ganger i arbeidet med fagfornyelsen og de nye læreplanene – vi har så mye å bidra med, vi har så mye vi kan gi.

Så det åpenbare spørsmålet for å nå et slikt mål er da hvordan vi skal gå frem. Og da er vi tilbake dagens konferanse. Sametinget har samlet dere alle fordi dere er sentrale aktører for opplæring i og på samiske språk. Og jeg opplever at mange er klare, og ønsker å gjøre en jobb – men at det kanskje kan være utfordrende å skulle tid, mulighet og finne et handlingsrom eller handlingsmulighet til å kunne utvikle en samisk skole, men kanskje aller helst er det krevende å skulle utvikle et samisk opplæringstilbud da vi det er et noe vagt begrep som ikke er godt beskrevet,.

Og la meg ta noen eksempler for dere. På et nasjonalt nivå, i omtale av en samisk skole så sier vi ofte at vi må jobbe med, eller implementere samiske verdier og prinsipper. Vi skal i forbindelse med fagfornyelsen støtte implementereringen av samisk innhold inn i læreplaner. Og det samiske innholdet kan være både implisitt eller eksplisitt, og vi snakker gjerne også om tradisjonskunnskapens plass i samisk opplæring.

Og hva er nå dette? Uten at jeg har noe forskningsbelegg for min neste påstand, så tror jeg at mye av den formidlingen og opplæringen som skjer i en samisk skole er mye basert på det lærere har fra egen oppvekst – ut ifra det vi bærer med oss fra det som er den samiske kunnskapsbasen: samiske eldre, våre samfunn, våre familier og våre praksiser i dette. Vi kan kanskje si at det er mye erfaringsbasert opplæring som utgjør det samiske innholdet i opplæringen. Og det ønsker jeg meg mer av.

Så et dilemma som skapes i dette er hvordan vi finner rom for denne erfaringsbaserte opplæringen som  når mye av rammene for opplæringen av samiske barn er satt fra nasjonalt hold fra regjering, storting og Sametinget. 

I møte med spørsmålene om hva som er samisk innhold i opplæring, hva som er samiske verdier og prinsipper og hvordan skal vi tydeliggjøre samisk innhold i læreplaner så har vi et stort fokus på Sametinget rolle som er mer enn læreplaner og læremidler.

Et eksempel er Sametingets barnehageprosjekt SáMos hvor vi har fått delt og fremmet samiske barnehager og deres arbeidshverdag. Ut ifra det prosjektet har vi forsøkt å danne pedagogiske prinsipper og tilføre med forskning og litteratur som kan bidra til en styrking av samisk opplæring i barnehagene.

Samtidig har vi hatt en arbeidsgruppe i sving som har foreslått det som heter Felles verdigrunnlag og overordnede prinsipper til barnehagetilbudet og for opplæring i skolen over hele Sápmi. Nettopp fordi jeg mener at vi har ikke bare et ønske, men en plikt, til å utvikle og tydeliggjøre hva som er en samisk opplæringspolitikk på norsk side av grensen og i samhandling med de andre sametingene på svensk og finsk side. Vi må kunne svare på hva som er samiske verdier og prinsipper, vi må utmeisle hvordan vi ønsker at en opplæring i en samisk skole skal og bør være.

I tillegg har vi gitt ut en rapport om Sterke språkopplæringsmodeller. Det er en rapport som kan være et verktøy for å forstå hvordan organisering av samiskpopplæring påvirker samiskspråkligheten hos barn. Dette også i lys av læreplanene i samisk-fagene.

På bakgrunn av dette har et jeg et viktig budskap til dere om at Sametinget - som et nasjonalt folkevalgt urfolksparlament, det som forvalter den samiske folkevilje - så har nasjonale myndigheter og skoleeiere en plikt til å lytte og ta imot hva det samiske folkevalgte organet har å si om samiskopplæring og den skolen vi ønsker å skape for samiske barn.

Det betyr at Sametinget skal ikke bare være konsultasjonspart eller en læreplanmyndighet. Vi skal være en premissleverandør for samiskopplæring. Jeg har en ambisjon om at Sametinget skal bli tydeligere på dette, og noe av den jobben vi har gjort tidligere håper jeg kan være en start på dette.

Hvis jeg skal tolke dette seminaret og deltakelsen her, så tror jeg mange av dere selv ønsker å være med på å videreutvikle en samisk skole og utvikle en samisk skole i deres lokalsamfunn. Et bedre utgangspunkt kan vi ikke ha.

Selv om det nasjonalt skulle være krevende å gjøre noen endringer som sikrer at vi når våre mål, så møter vi her i dag en samisk skolesektor som virkelig ønsker å gjøre en jobb, som ønsker å virkelig satse, som ønsker være med å sikre at vi har samiske elever som stolt uttrykker at de er samer, som behersker samisk språk, som kjenner til hvem de er som same, som står trygt plassert i et samisk samfunnsliv, som vet hvem de er i relasjon til våre eldre og til de som var her før oss, som bærer videre språk til de neste generasjonene, som vet at man må gi varsle før man stikker en kniv i jorda eller skal til å helle ut varmt vann på bakken, Som uttrykker samisk, kultur og samfunnsliv på alle måter og tar egne valg med dette som grunnlag. Og minst like viktig, hvis ikke viktigst, er at samiske elever har et trygt og godt psykososialt læringsmiljø.

Med disse vyene, så har Sametinget invitert dere hit. Jeg stiller spørsmål til dere om hvordan vi skal skape rom for opplæring i og på samisk med alle de utfordringer som vi står i. I dette vi, så er også sametinget. hvordan kan skal vi bistå det som ofte omtales som praksisfeltet, hvordan kan vi støtte skoleeiere. Hvordan utvikler vi en samisk profilskole? For Sametinget så vil denne konferansen danne grunnlaget for hvordan vi de neste årene jobber for samiske barns opplæring i skole.

Det er store spørsmål, men jeg tror vi kan få det til. For vi skal lytte til flere eksempler på hva som skjer lokalt på skoler i Karasjok, Canada og andre plasser som viser at det er mulig. Så med min visshet om at mange plasser i Sábme så gjøres det en utrolig god jobb, så inviterer jeg dere til å gjøre jobben. Jeg inviterer dere med til å skape et tidsskille, et vannskille for den opplæringen av samiske barn.

Takk for oppmerksomheten.

Engelsk oversettelse/In english:

Dear all, I warmly welcome all of you to Alta, to Sápmi. The area we are in is well known as a Sámi region with a rich history and a long-standing Sámi presence.

We have gathered here for a conference on Sámi education, which faces many challenges. Finding space for education in and through the Sámi language can be demanding, as it requires different approaches than those of a typical Norwegian school, particularly in terms of organization.

Based on our experience, we know very well that the way we organize the educational offerings is crucial for the success of Sámi language instruction. Reports indicate that the organization of these offerings significantly impacts the level of Sámi language proficiency among children and students. It requires much more planning and awareness from both daycare and school owners than usual.

However, the organization of Sámi language instruction is not the only aspect that characterizes Sámi education. The way we work with the content of education is also significant. I am delighted that we have managed to arrange a conference that focuses precisely on this aspect, and we will hear some examples of it.

Dear all, there are two individuals whom I would like to extend a special welcome to at this conference. I hope you will all warmly welcome Elizabeth Cremo, the Director of Education for the Eskasoni School Board. She will share their work in transforming a school system. Bosul and uptjiássi (greetings and welcome).

The other person I would like to welcome is Synnøve Solbakken Harkönen, the principal of the Sámi Secondary School in Karasjok. Over the past few years, she has been working on making their school more Sámi-centered, and now the Sámi Secondary School in Karasjok has achieved accreditation in WINHEC. I am proud of their work and look forward to hearing more about it.

Nevertheless, dear all, I welcome each and every one of you. Municipalities, schools, school owners, and teachers. I know that you face challenges every day in your work, such as the shortage of teachers and the lack of teaching materials. You are well aware of how these issues affect students' learning daily.

To put it briefly, the challenges are numerous, and we also encountered them during the process of the new Education Act, which has now been approved by the Parliament. The rights of Sámi children and the framework for Sámi education in the new law remain the same as in the old law. It is concerning for both me and many of you that Sámi language instruction continues along the same path as before, without any substantial measures taken to strengthen the rights of Sámi children and, equally important, their opportunity to become fully fluent in the Sámi language.

At the same time, we are aware that the forecasts for the number of Sámi language speakers show a 60% decline. We also know that many students choose to opt out of Sámi language instruction, leading to dropout rates. All of this compounds the existing shortage of teaching materials and teachers. However, there is still much we do not know about Sámi children. For instance, we have limited knowledge about their psychosocial learning environments. I am pleased that the Children's Ombudsman emphasizes the need to address the lack of knowledge regarding children's circumstances in our society.

Furthermore, the seriousness of our situation is underscored by the Truth and Reconciliation Commission's report, which reveals profound and dramatic experiences and stories of injustice from various parts of the country related to Sámi education. I quote.

“The stories often revolve around difficult experiences with school and boarding schools. They recount tales of schools lacking Sámi content and, in some cases, incidents of violence perpetrated against the older generation of parents or experienced by the students themselves. These include acts of hatred, violent bullying, or harassment from classmates. There are numerous examples of such experiences, even up to the present day.»

«It is reasonable to assume that these experiences erode people's trust in the education sector.”

From Lavangen and Spansdalen, we hear that Sámi students were placed in what was referred to as separate classes. The school and municipality deemed these children as "intellectually disabled" and intended to send Sámi children to a publicly designated school for the intellectually disabled as late as the 1960s and 1970s. Inger Tjihkkom shared her experiences from Lavangen, stating, "I was inflicted with irreparable wounds. Being harassed and ridiculed as a child stays with you for life."

These are serious stories left to us by the commission, which we must accept, acknowledge, manage, and incorporate as we work toward reconciliation. However, the commission's report does not solely focus on injustices. I quote:

"They do not assume a victim role. The motive for struggle is prominent. They have fought for their own or their children's identity, language, or dignity. The stories also testify to courage, loyalty, and love for their background. Despite significant pressure against the Sámi language and culture, the people of Spansdalen have mobilized resistance to assimilation and contributed to linguistic and cultural revitalization."

Dear all, I am deeply moved by the stories of assimilation and experiences from the education sector. I genuinely recognize the sentiments expressed in the commission's concluding remarks about love, loyalty, the courage to mobilize against assimilation, and the desire to contribute to revitalization. This is because I see my ambitions for linguistic and cultural revitalization reflected in many of you present here today. We carry that love, courage, and dignity within ourselves, and we continue to carry it forward — even in the face of a Sámi school that does not receive the recognition it deserves.

Consequently, I see a path forward for the Sámi school. Today, I and the political leadership in the Ministry of Education had a meeting to try to chart this path. In that meeting, my message was that the lack of agreement on the Education Act, a comprehensive parliamentary report on recruitment and competence in the Sámi language, and the Truth and Reconciliation Commission's report on assimilation must mark a turning point for education in and through the Sámi languages in Norway. It must represent a turning point. As I have expressed multiple times during the work on curriculum renewal and the new syllabi, we have so much to contribute, and so much to offer.

So the obvious question to achieve such a goal is how we should proceed. This brings us back to today's conference. The Sámi Parliament has gathered all of you because you are key stakeholders in education in and through the Sámi languages. I sense that many of you are ready and willing to do the work. However, it may be challenging to find the time, opportunity, and space to develop a Sámi school. Moreover, it can be particularly demanding to develop a Sámi educational offering since the concept itself is somewhat vague and poorly defined.

Allow me to provide a few examples. At a national level, when referring to a Sámi school, we often mention the need to work with or incorporate Sámi values and principles. In the context of curriculum renewal, we will support the integration of Sámi content into the curricula. Sámi content can be both implicit and explicit, and we often discuss the place of traditional knowledge in Sámi education.

And what is this now? Without having any research evidence for my next statement, I believe that much of the communication and education that takes place in a Sámi school is heavily based on what teachers have learned from their upbringing, drawing from the Sámi knowledge base: Sámi elders, our communities, our families, and our practices. We can perhaps say that a significant portion of Sámi education is experiential in nature. And that is what I desire more of.

However, a dilemma arises from this: how do we create space for this experiential education when many of the frameworks for educating Sámi children are determined at the national level by the government, parliament, and Sámi Parliament?

In addressing questions about what constitutes Sámi content in education, what are Sámi values and principles, and how we can clarify Sámi content in curricula, we place great emphasis on the role of the Sámi Parliament, which goes beyond curricula and teaching materials.

An example of this is the Sámi Parliament's preschool project, SáMos, where we have shared and promoted Sámi preschools and their everyday work. Based on this project, we have tried to develop pedagogical principles and incorporate research and literature that contribute to strengthening Sámi education in preschools.

Simultaneously, we have had a working group that has proposed the so-called Common Value Foundation (Felles verdigrunnlag) and overarching principles for preschool and school education across Sápmi. This is precise because I believe that we not only have a desire but also an obligation to develop and clarify what constitutes Sámi educational policies on the Norwegian side of the border and in collaboration with the other Sámi Parliaments on the Swedish and Finnish sides. We must be able to answer what Sámi values and principles are, and we must outline how we want a Sámi school to be and should be.

Additionally, we have published a report on Strong Language Learning Models (sterke språkopplæringsmodeller). It is a report that can serve as a tool to understand how the organization of Sámi language education affects the proficiency of the Sámi language among children, particularly considering the curricula in Sámi subjects.

Based on this, I have an important message for you: as the Sámi Parliament, a national elected indigenous parliament that represents the Sámi people, national authorities and school authorities have an obligation to listen to and consider what the Sámi elected body has to say about Sámi education and the school we wish to create for Sámi children.

This means that the Sámi Parliament should not merely be a consultative party or a curriculum authority. We should be a provider of conditions for Sámi education. I have an ambition for the Sámi Parliament to become clearer on this, and I hope that some of the work we have done in the past can be a starting point for this.

If I were to interpret this seminar and the participation here, I believe that many of you wish to contribute to the further development of a Sámi school and to develop a Sámi school in your local communities. We could not have a better starting point.

Even though it may be challenging at the national level to make changes that ensure we achieve our goals, we gather here today with a Sámi school sector that truly wants to do the work, that wants to invest wholeheartedly, that wants to contribute to ensuring that we have Sámi students who proudly express their Sámi identity, who master the Sámi language, who know who they are as Sámi people, who stand firmly within Sámi community life, who understand their connection to our elders and those who came before us, who carry our language forward to the next generations, who know to give notice before sticking a knife into the ground or pouring hot water on the ground, who express Sámi culture and community life in every way and make their own choices based on this foundation. And equally important, if not more important, is that Sámi students have a safe and supportive psychosocial learning environment.

With these visions in mind, the Sámi Parliament has invited you here. I pose a question to you: how do we create space for education in and through the Sámi language while facing all the challenges that lie before us? In this "we," the Sámi Parliament is also included. How can we assist what is often referred to as the practice field (praksisfeltet)? How can we support school authorities? How do we develop a Sámi profile school? For the Sámi Parliament, this conference will lay the foundation for how we work on Sámi children's education in schools in the coming years.

These are significant questions, but I believe we can accomplish them. We will listen to several examples of what is happening locally in schools in Karasjok, Canada, and other places that demonstrate it is possible. So, with my certainty that in many places in Sápmi, an incredible job is being done, I invite you to do the work. I invite you to create a turning point, a watershed moment for the education of Sámi children.

Thank you for your attention.