Tale ved åpningen av den gamle markedsplassen i Skibotn

Tale ved åpningen av den gamle markedsplassen i Skibotn

Sametingspresident Aili Keskitalos tale ved åpningen av den gamle markedsplassen i Skibotn, 24. juni 2021.

Sametingspresident Aili Keskitalo og fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo Eirik Larsen, Sámediggi

Jeg er veldig glad for å være her i dag, hvor vi skal åpne dette prosjektet som er resultat av et godt samarbeid mellom Sametinget, Troms og Finnmark fylkeskommune og vertskommunen Storfjord. Ved å skilte dette stedet vil vi formidle den store betydningen markedshandel og læstadianismen har hatt for folk i nordområdene.

Når vi står her ser dette området stille og fredelig ut. Men om vi vender blikket mot bakken, kan vi se mange spor i terrenget. Disse forteller om en hektisk markedshandel gjennom århundrer. Markedsplassen på Nallavuhppi var et viktig møtepunkt for folk og kulturer på nordkalotten. På markedsplassen møttes reindriftsamer, sjøsamer, nordmenn, kvener og andre. Varer og tjenester skiftet hender, og vennskap ble stiftet. Mange har også funnet seg kjæreste og ektefelle her.   

Handel i Skibotn nevnes i skriftlige kilder allerede på 1500-tallet, og kan ha røtter tilbake til middelalderen. Markedet kan ha oppstått ved innkreving av sjøsameskatt, som foregikk på bestemte tider av året. På 1800-tallet var Skibotn-markedet også blitt et viktig handelssted for kvenene.

Skibotnmarkedet ble inngangsporten for læstadianismen i Nord-Troms. Herfra spredte den læstadianske vekkelsen seg til bygdene i Nord-Norge. Læstadius var positiv til samisk språk og kultur. – noe som bidro til å bevare språket under en hard assimileringspolitikk.  

I tillegg til markedsplassen har vi skiltet to andre steder; Det er samiske sagnstedet Jiehtanas – Jettankallen og den kvenske Hottigården.

Jiehtanas er en stor steinblokk i Kåfjord kommune. Ifølge sagnet kom han seilende inn Lyngenfjorden på frierferd. Da han klatret opp fjellsiden ble han truffet av solstrålene og ble til stein. Sagnet er del av en rik samisk fortellertradisjon langs kysten. Slike fortellinger er viktig kulturarv og gir oss innblikk et samisk førkristent verdensbilde.

Ved Hottigården kan man lese om den kvenske historien i Nord-Troms. Jeg syns det er veldig fint av vi i dette prosjektet viser fram både samisk og kvensk kulturarv. Jeg vil takke for det gode samarbeidet, både med fylkeskommunen og med Storfjord kommune.  Jeg håper tilretteleggingen vil bli til glede for folk, og kan bidra til økt kunnskap om historien vår.