Buorit olbmot,
Sámediggepresideanta, stáhtaráđđi, NASAK-bargit ja buohkat.
Sametinget syns at det er utrolig bra at Bufetat har etablert et nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) for barnevern, familievern og krisesentertilbud som skal bidra til et mer likeverdig tjenestetilbud og bedre kvalitet i tjenestetilbudet for den samiske befolkningen.
Samiske fagfolk og forskere har i lang tid arbeidet for at kompetanse om samiske barn og unge ikke bare skulle være en regionale kompetanse for samiske barn i nord, men være tilgjengelig for samiske barn i hele landet. Det var derfor en stor glede når samisk fag-, og forskningsmiljø ble tilgjengelig nasjonalt.
Opprettelsen av NASAK viser også at det er et behov for å utvikle og implementere nødvendig språk- og kulturkompetanse og handlingsevne i barnevernets, familievernets og krisesentrenes arbeid med samisk befolkning.
Sametinget er glad for NASAK har ansvar for opplæring og veiledning av disse tjenestene i hele landet og er lokalisert i flere samiske områder. Det viser også en aksept og en forståelse for at samiske barn bor i hele landet, og at alle samiske barn har de samme rettighetene som urfolksbarn uavhengig av hvor de bor.
Den samiske befolkning er definert som et urfolk i Norge og har derfor rett til å bevare sin kultur og sitt språk. Dette gjelder også i kontakt med offentlige tjenester.
Denne retten er befestet av ILO-konvensjon nummer 169 som anerkjenner urfolks rett til å bevare sin kultur og språk. Grunnlovens paragraf 108 er også sentral, som pålegger den norske myndigheter legge til rette for at det samiske folk skal få bevare sin kultur og sitt språk.
Samiske barns rettigheter som urfolks barn er ikke tilstrekkelig kjent innenfor barnevernet, og deres rett til en oppvekst med samisk språk og kultur, etterspørres og synliggjøres lite.
Samiske barn under offentlig omsorg registreres ikke ved etnisitet, språk eller kultur. Dette medfører at vi har lite dokumentert kunnskap om samiske barnas livssituasjon, deres helse og levekår. Vi vet ikke om de får vokse opp med sitt språk og sin kultur.
Vi vet at behovet er stort og samtidig er tilliten til storsamfunnets hjelpeapparat lav hos brukergruppa. Dette medfører at mange sliter i hverdagen uten å få adekvat hjelp.
Forskning viser også at det på flere områder er barrierer for å ta kontakt med hjelpeapparatet blant personer med samisk bakgrunn. Dette skyldes blant annet manglende kompetanse og tilrettelegging hos tjenestene når det gjelder samisk språk, kultur og kommunikasjon.
Den samiske befolkning opplever terskelen for å ta kontakt med tjenesteapparatet som høy. Mange har liten tillit til at storsamfunnet evner og har vilje til å tilrettelegge for et offentlig tjenestetilbud som tar hensyn til kulturell og språklig bakgrunn. Fornorskningen har ført til at mistilliten kanskje er ekstra stor til barnevernet, hvis virksomhet har en stor inngripen i folks liv.
Samisk kulturforståelse er en forutsetning for å kunne møte samiske barn og deres familier på en god måte.
For å inneha tilstrekkelig kulturforståelse – og sensitivitet, må man i tillegg kjenne samenes historie og kartlegge de samiske forholdene familiene lever under i dag.
At samiske barn og deres familier stiller krav til kulturforståelse, og kultursensitivitet, viser kanskje både at NASAK allerede lykkes og at det er behov for institusjonen.
NASAK har også en viktig rolle når det kommer til krisesentrene. Vi vet hvordan det over tid har vært behov for krisesentertilbud i det samiske samfunnet med samisk språk og kulturkompetanse. Fra forskninga vet vi hvordan 49 % av samiske kvinner har opplevd vold. Vi vet også hvordan samiske menn opplever med vold enn majoritetsbefolkningen.
Norge har en menneskerettslig forpliktelse til også å beskytte samer fra vold. NASAK har et viktig mandat for å utvikle og implementere samisk språk og kultur i krisesentrenes arbeid i Sápmi.
Ii leat eará go sávvat ollu lihku bargguin. Sámediggi dáhttu leat ovttasbargoguoibmi NASÁGii din dehálaš barggus, go mis han leat dat seamma mihtut. Lihkkosávaldagat rahpamii Sámedikkis!