Silje Karine Muotka

Kjære godtfolk,

Hva tror dere Bendix Andersen og Jon Torchelsen tenkte da de møtte på misjonæren Thomas von Westen som tok beslag i Freavnantjahke gievrie her på Snåsa i 1723? Historien forteller at de dro over til Sverige i et forsøk på å slippe unna, men ble innhentet av von Westen og tvunget til å gi fra seg tromma. 

Kolonimakten Danmark-Norge, bruke harde metoder for å kristne samene. De forbød vår vuelie, våre språk og tok fra oss våre gievrier. Vår kulturarv ble rett og slett demonisert. 

Dette er vår historie. Freavnantjahke gievrie var en av våre mange trommer som ble samlet inn eller ødelagt under misjoneringen av samene på 1600-1700-tallet. 

Konsekvensene av dette lever vi fortsatt med. Storparten av våre gievrier er fortsatt utenfor vårt eie, noe som er stikk i strid med FNs urfolksrettigheter.

Freavnantjahke gievrie ble tatt med på en lang reise. Først stopp var København, som var setet i det daværende Dansk-Norske riket. I 1837 endte tromma opp som en del av samlingen til Meiningen Museum i Tyskland, der den blitt godt tatt vare på.

26. juni i år kom den gledelige meldingen om at styret i Meiningen Museum hadde besluttet å tilbakeføre Freavnantjahke gievrie til Sapmie.

Godtfolk, 

Det er på mange måter en spesiell dag å stå her som sametingspresident på samme sted som disse dramatiske hendelsene fant sted for 300 år siden.

Jeg kjenner på både sorg og glede. Det er vondt å ta inn over oss at den kulturarven som er så verdifull for oss, ikke ble respektert, men heller ble frarøvet oss. Samtidig er det gledelig at vi ved hjelp av gode prosesser nå er i ferd med å kunne omfavne vår egen kulturarv igjen. På våre egne premisser.

Vår pioner Elsa Laula Renberg sa det tydelig: «Problemet er kolonisering, medisinen er organisering».

Jeg er stolt av å kunne stå i det nye bygget til Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter. Det er et praktbygg, men innholdet er likevel det viktigste. det er viktig at vi nå kan fortelle vår egen historie. I hovedutstillinga følger vi sporene gjennom arkeologiske linjer, historiske dokumenter, muntlige fortellinger og vuelie. 

Freavnantjahke gievrie vil i dag bli en ny og viktig skatt i den flotte i kulturhistoriske samlingen. Saemeien Sijte, med sine dyktige fagfolk, er en av våre flotte samiske institusjoner. Jeg er stolt av det gode arbeidet dere gjør!

For Sametinget er det viktig at vi kan sikre og utvikle våre museer, språk og kultursentre slik at vi kan går framtiden lyst i møte. 

Dagen i dag markerer vi som en gledelig begivenhet. Tilbakeføringen av Freavnantjahke gievrie er et resultat av gode samtaler mellom Saemien Sijte, Meiningen museum, Kultur- og likestillingsdepartementet i Norge, den norske ambassaden i Tyskland og Sametinget. 

Det er mange som skal takkes.

Saemien Sijte, vårt sørsamiske museum, med direktør Dr. Birgitta Fossum har tatt et veldig viktig initiativ i å be om en tilbakeføring av Freavnantjahke gievrie.

Initiativet har blitt fulgt opp med en god dialog med direktør Dr. Philipp Adlung ved Meiningen Museum.

Kultur- og likestillingsdepartementet i Norge og den norske ambassaden i Berlin har vært gode samtalepartnere.

Og endelig har styret i Meiningen Museum fattet en god og viktig beslutning om selve tilbakeføringen. 

Jeg er svært takknemlig for resultatet. Og vil peke på at denne gode dialogen kan vise veg for framtiden.

Dette kan bli starten på et godt og viktig samarbeid mellom Saepmie, Norge og Tyskland. 

Kulturarv er viktig for alle folk. Det kjenner vi samer og andre urfolk rundt om i verden på som en alvorlig konsekvens av den kolonisering vi har vært utsatt for. 

Vi har behov for å komme videre fra en mørk og dyster historie. Det det å kunne innlemme kulturarv som har vært på avveie, er et viktig grunnlag i prosessen med å restituere oss som folk. 

Tilbakeleveringen av Freavnantjahke gievrie er et viktig lyspunkt i historien. Det kan danne et godt grunnlag for den forsoningsprosessen vi nå står overfor.

Gæjtoe