Tale ved utstillingsåpningen Tjaetsie

Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) åpnet utstillingen Tjaetsie på Steinkjer kulturhus 8. november.

Buerie biejjie!

I dag er vi samlet for å utforske en utstilling som bringer sammen to verdener, to kunstformer, som kanskje ved første øyekast virker fjernt fra hverandre. Vi snakker om samtidskunst i ulike medier og duedtie, som er samisk tradisjonshåndverk. La oss dykke dypere inn i denne spennende krysningen av kulturer og kunstuttrykk.

Temaet for utstillingen er Tjaetsie, vann. Vann er tredje del av serien jord-luft-vann-ild. Alle de elementene som vi ikke kan leve uten. Uten de så er vi ingenting.

Tjaetsie som var en av de første ordene jeg lærte meg og som jeg alltid betegner på samisk.

Men tjaetsie er ingen selvfølge. Rent drikkevann, som vi betrakter som en felles ressurs, er i ferd med å bli en luksus for noen og en kamp for rettigheter for andre, på grunn av klimaendringer og ødeleggende industri.

Naturen er et felles anliggende som berører oss alle. Vi er alle avhengige av naturen og landskapet vi er i, for å kunne leve og ha en bærekraftig fremtid. Et livsgrunnlag også for kommende generasjoner. Den kan vi ikke eie, men vi kan bli bedre på å forvalte den.

Guksieh er en sentral del av utstillingen. Det er tradisjonell samisk duedtie, handtverk, så som den har et praktisk formål som å bære det vi ønsker å drikke, så er den vakker og har en egen historie.

Hver guksie har sin fortelling, og er et resultat av kunnskap som har blitt overført gjennom generasjoner. Den har vært på en reise fra treet og naturen til sløydrommet der den har, med respekt, blitt omformet til noe annet og til glede for den nye brukeren. Den har blitt tilegnet samisk ornemantikk som har ulike betydninger.

Noen av disse guksieh bærer også preg av et liv. Guksie er en bruksgjenstand så som det er et kunstverk. Den i seg selv kommuniserer, med og i sine omgivelser.

Videre er lokalet delt med Steinkjer Kunstforening der vi blir nærmere kjent med Hilde Vemren og Magne Rygh. De er et kunstnerektepar som har kombinert sine lidenskaper og uttrykk for å gi oss et mangfoldig kunstnerisk perspektiv.

Selv om uttrykkene er vidt forskjellige, så utfordrer dere oss til å se skjønnhet i det dagligdagse og et pulserende liv, og minner oss om viktigheten av det som er nært og kjent.

La oss ikke glemme å takke de som har gjort disse utstillingene mulig, og ikke minst de som har bidratt med sine gode kunstneriske handlag.

Til slutt oppfordrer jeg dere alle til å utforske denne utstillingen med åpne sinn og hjerte. 

Om dere ser nøye så kan dere se den samiske ornamentikken minne oss om viktigheten av å beskytte våre naturressurser, bevare kulturarv, og bygge broer mellom ulike kulturer for en mer mangfoldig og inkluderende verden. 

Gæjhtoe!