Søkere må logge inn via ID-porten.

Søknadsskjema (krever innlogging)

Prioriteringer i 2025

• Tradisjonelle duodjiutøvere
• Duodjiutøveren skal være registrert i Merverdiavgiftregisteret og ha en omsetning av duodji på minst kr 50 000 (brutto).

Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke

• Duodjiutøveren skal være registrert og godkjent i Sámi duodji-merke ordningen.
• Enkeltpersonforetak og aksjeselskap som driver virksomhet innen duodji, er godkjent i Sámi duodji-merke ordningen og har en omsetning minimum over kr 50 000 ekskl. merverdiavgift.
• Foretak, institusjoner og organisasjoner som mottar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Norge.
• Tilskuddsordninger med åpen søknadsfrist blir behandlet fortløpende og innen tre måneder etter innsendt søknad.

Beregningsregler

• Grunnlaget for ordningen er omsetning av godkjent egenprodusert duodji iht. Sámi duodji-merket forrige år
• Nedre grense for tilskudd er kr 20 000. Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 50 % av godkjent egenprodusert duodji. Maksimalt tilskudd er kr 150 000. Dersom summen av posten overstiges, kan Sametinget forholdsvis redusere tilskuddene til søkerne.Omsetningen forrige år danner grunnlag for beregning av tilskuddet.
• Suvenirer kan ikke danne grunnlag for beregning av driftstilskudd.
• Salg mellom nærstående slektninger og ektefeller kan heller ikke danne grunnlag for beregning av driftstilskudd.
• Virksomheter eller foretak som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett er ikke støtteberettiget over denne ordningen. Dette gjelder også eiere av aksjeselskaper og ansatte i aksjeselskaper. Disse kan heller ikke søke driftstilskudd med andre organisasjonsformer over denne posten.

Regelverket for ordningen

1 Mål og prioriteringer for tilskuddsordningen

1.1 Mål for tilskuddsordningen

• Øke omsetningen av egenprodusert tradisjonell duodji.

1.2 Prioriteringer

• Tradisjonelle duodjiutøvere
• Duodjiutøveren skal være registrert i Merverdiavgiftregisteret og ha en omsetning av duodji på minst kr 50 000 (brutto).

1.3 Kriterier for måloppnåelse

• Økt lønnsomhet og omsetning hos duodjiutøvere.

2 Søknadens form og innhold

2.1 Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke

• Duodjiutøveren skal være registrert og godkjent i Sámi duodji-merke ordningen.
• Enkeltpersonforetak og aksjeselskap som driver virksomhet innen duodji, er godkjent i Sámi duodji-merke ordningen og har en omsetning minimum over kr 50 000 ekskl. merverdiavgift.
• Foretak, institusjoner og organisasjoner som mottar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Norge.
• Tilskuddsordninger med åpen søknadsfrist blir behandlet fortløpende og innen tre måneder etter innsendt søknad.

2.2 Søknadsfrist

• Sametingsrådet fastsetter søknadsfrist.

2.3 Krav til søknaden

• Sametingets tilskuddsportal skal benyttes for innsending av søknad.
• Søknader som ikke oppfyller kriteriene for å kunne søke vil bli avvist.
• Søknaden skal være innenfor Sametingets prioriteringer for tilskuddsordningen.
• Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hvordan bærekraft / birgejupmi er ivaretatt i prosjektet.
• Den som signerer søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.
• Søknaden må være innsendt i Sametingets tilskuddsportal før prosjektet / tiltaket er påbegynt.Søker plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

Følgende opplysninger skal legges ved søknaden:

• Kontospesifisert regnskap (standard kontoplan for duodji), skal være bekreftet av autorisert regnskapsfører.
• Bekreftet omsetning av godkjent egenprodusert duodji, skal være bekreftet av autorisert regnskapsfører.Næringsoppgave for forrige år.
• Skattemelding (ligning) for forrige år.
• Omsetningsoppgaver og bekreftelser på at merverdiavgift er betalt (bankutskrift/kvitteringer).

3 Søknadsbehandling

3.1 Søknadsbehandling

• Søknader vurderes ut fra bærekraft, samt ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessige, etiske, faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet, samt andre relevante hensyn.
  Sametinget vektlegger særlig likestillings- og mangfolds perspektiv ved saksbehandling.
• Sametinget vil innhente kredittopplysninger om søkeren.
• Manglende rapporteringer og forsinkelser av ferdigstillelse i tidligere tilskuddssaker vil bli vektlagt.
• Behandlingstid:
  • Tilskuddsordninger med åpen søknadsfrist blir behandlet fortløpende og innen tre måneder etter innsendt søknad.
• Sametinget kan ved behov spørre etter mer dokumentasjon.
• Omfanget av eget arbeid skal vurderes på søkertidspunktet og beskrives i søknaden. Ved eget arbeid stilles det krav om underskrevne timeliste og fastsatt timesats.
• Sametinget tar forbehold om at søknadssum og omfang av prosjekt kan justeres som del av vurderingen av totalrammen for tilskuddsmidler.

3.2 Vedtak og aksept

• Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker etter vedtaksdato sende inn aksept av vilkår for tilskudd via Sametingets tilskuddsportal. Dersom Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel.
• Den som bekrefter aksept av vilkår, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.

3.3 Vilkår for tilskuddsmottaker

• Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet prosjektet/tiltaket.
• Samme prosjekt/tiltak kan ikke motta tilskudd over flere av Sametingets tilskuddsordninger. Prosjekt/tiltak som har mottatt støtte fra Sametinget kan ikke tildeles ytterligere tilskudd til samme formål.

3.4 Utbetalingsvilkår

• Tildelingen utbetales i sin helhet når vedtaket er gjort og aksept er mottatt.
• Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tildelingen er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt.

4 Beregningsregler, definisjoner og EØS-reglement

4.1 Beregningsregler

• Grunnlaget for ordningen er omsetning av godkjent egenprodusert duodji iht. Sámi duodji-merket forrige år
• Nedre grense for tilskudd er kr 20 000. Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 50 % av godkjent egenprodusert duodji. Maksimalt tilskudd er kr 150 000. Dersom summen av posten overstiges, kan Sametinget forholdsvis redusere tilskuddene til søkerne.Omsetningen forrige år danner grunnlag for beregning av tilskuddet.
• Suvenirer kan ikke danne grunnlag for beregning av driftstilskudd.
• Salg mellom nærstående slektninger og ektefeller kan heller ikke danne grunnlag for beregning av driftstilskudd.
• Virksomheter eller foretak som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett er ikke støtteberettiget over denne ordningen. Dette gjelder også eiere av aksjeselskaper og ansatte i aksjeselskaper. Disse kan heller ikke søke driftstilskudd med andre organisasjonsformer over denne posten.

4.2 Definisjoner

• Med driftsbetingede kostnader menes: regnskaps- og revisjonshonorar, rentekostnader, gebyrer, andre finanskostnader, skatter og avgifter, strøm, kostnader til lokaler, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger.
• Med sosiale kostnader menes: Personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre lignende goder.
• Med kjøretøy menes: Kjøretøy i henhold til kapittel 2 i FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

4.3 EØS-regler

• Sametingets tilskuddsordninger må ligge innenfor rammene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er, på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og fylkesforvaltningen, bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte.
• Tilskuddet kan i enkelte tilfeller tildeles i henhold til EØS – avtalens regler om bagatellmessig støtte. Reglene om bagatellmessig støtte følger av forskrift av 14. november 2008 nr. 1213. Ifølge disse reglene kan tilskuddsmottaker ikke motta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen 300 000 euro over et tidsrom på 3 regnskapsår.
• Før tilskuddet kan utbetales, må tilskuddsmottaker bekrefte overfor Sametinget at det ikke er mottatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de to foregående årene som sammen med støtte fra Sametinget i gjennomsnitt overstiger NOK 1 100 000. Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet.
• Dersom tilskuddet ikke er gitt i overensstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til, kan ESA kan pålegge Sametinget å kreve tilskudd tilbake fra mottaker.

5 Rapportering

5.1 Rapportering i henhold til måloppnåelse

• Ved søknad om tilskuddsmidler sender søkeren inn opplysninger som brukes som grunnlag til økonomisk rapport, og viser utviklingen i duodjibedriftene. Se punkt 2.3 Krav til søknaden.

5.2 Oppfølgning og evaluering

• Sametinget kan iverksette kontroll hvorvidt midlene nyttes etter forutsetningene.
• Sametinget kan be om ytterlige opplysninger. Dette gjelder opplysninger som skal brukes i statistikk og annen rapportering.

5.3 Tilbakebetaling og annullering av tildeling

• Ved ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget.
• Sametinget krever tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd.
• Sametinget vil trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom:
  • Tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten.
  • Tilskuddsmottaker har brutt bestemmelsene i dette regelverket.
  • Tilskuddet ikke benyttes i henhold til formålet med tildeling og vilkårene fastsatt i tilskuddsbrevet.
  • Det er begjært oppløsning/oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger.
  • Tilskuddsmottaker har solgt investeringen sin innen fem år. Dette gjelder de investeringene som Sametinget har gitt tilskudd til.
• Dersom mottaker ikke betaler tilbake, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.