Søkere må logge inn via ID-porten.

Søknadsskjema (krever innlogging)

Prioriteringer i 2025

• Duodjivirksomheter som driver med duodji som næring og har som formål å øke egen inntjening.
• Overføre kunnskap om duodji.

Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke

• Duodjivirksomheter, duodjiorganisasjoner og andre aktører innen duodjinæringen.
• Foretak, institusjoner og organisasjoner som mottar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Norge.

Beregningsregler

• Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000.
• Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 75 % av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er inntil kr 50 000.
• Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over kr 8 000 000.
• Eget arbeid kan ikke overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader. Eget arbeid kan godkjennes med timesats inntil kr 400,-.
• Det stilles krav til underskrevne timelister. Omfanget av eget arbeid skal vurderes på søkertidspunktet og beskrives i søknaden. Sametinget vurderer eget arbeid individuelt i hver søknad, dette gjelder også krav til egenkapital.
• Det ytes ikke tilskudd til grunnlagsinvesteringer, kjøretøy, jordbruksredskaper, varekostnader, vedlikehold, driftsbetingede kostnader, dyr, sosiale kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg og redskaps hus, kjøp av eiendommer, leasing, rene utskiftinger, brukte maskiner og utstyr, mobiltelefon, PC, og programvare, lønnskostnader, grunnutdanning og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter.
• Deltakelse på seminarer og konferanser støttes ikke, og heller ikke arrangering av disse. Deltagelse på kurs kan unntaksvis støttes dersom det er en avgjørende del av utviklingsarbeidet i bedriften.

Regelverket for ordningen

1 Mål og prioriteringer for tilskuddsordningen

1.1 Mål for tilskuddsordningen

• Duodjivirksomheter som driver med duodji som næring og har som formål å øke egen inntjening.
• Vitalisering av kunnskap og overføring av duodjikunnskaper

1.2 Prioriteringer

• Duodjivirksomheter som driver med duodji som næring og har som formål å øke egen inntjening.
• Overføre kunnskap om duodji

1.3 Kriterier for måloppnåelse

• Antall gjennomførte duodjikurs.

2 Søknadens form og innhold

2.1 Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke

• Duodjivirksomheter, duodjiorganisasjoner og andre aktører innen duodjinæringen.
• Foretak, institusjoner og organisasjoner som mottar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Norge.

2.2 Søknadsfrist

• Sametingsrådet fastsetter søknadsfrist.

2.3 Krav til søknaden

• Sametingets tilskuddsportal skal benyttes for innsending av søknad.
• Søknader som ikke oppfyller kriteriene for å kunne søke vil bli avvist.
• Søknaden skal være innenfor Sametingets prioriteringer for tilskuddsordningen.
• Fullstendig kostnadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet/tiltaket, inklusiv annen offentlig finansiering.
• Kostnadene i kostnadsoversikten må dokumenteres med pristilbud
• Prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets mål, faglig innhold, målgruppe, framdriftsplaner og planlagt ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket.
• Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hvordan bærekraft / birgejupmi er ivaretatt i prosjektet.
• Den som signerer søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.
• Søknaden må være innsendt i Sametingets tilskuddsportal før prosjektet / tiltaket er påbegynt.
• Søker plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

Følgende opplysninger legges ved søknaden:

• Det må fremgå av søknaden at kurslærer har tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og/eller yrkeserfaring.
• Kursplan som inneholder nærmere beskrivelse av tiltaket.
• Tidsplan når og hvor kurset skal gjennomføres.
• Antall kurstimer.
• Formål.
• Budsjett- og finansieringsplan.

Det må være minimum 5 deltakere. Ved sluttutbetaling må deltakerliste legges ved.

3 Søknadsbehandling

3.1 Søknadsbehandling

• Søknader vurderes ut fra bærekraft, samt ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessige, etiske, faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet, samt andre relevante hensyn. Sametinget vektlegger særlig likestillings- og mangfolds perspektiv ved saksbehandling.
• Sametinget vil innhente kredittopplysninger om søkeren.
• Manglende rapporteringer og forsinkelser av ferdigstillelse i tidligere tilskuddssaker vil bli vektlagt.
• Behandlingstid:
  • Tilskuddsordninger med åpen søknadsfrist blir behandlet fortløpende og innen tre måneder etter innsendt søknad.
• Sametinget kan ved behov spørre etter mer dokumentasjon.
• Omfanget av eget arbeid skal vurderes på søkertidspunktet og beskrives i søknaden. Ved eget arbeid stilles det krav om underskrevne timeliste og fastsatt timesats.
• Sametinget tar forbehold om at søknadssum og omfang av prosjekt kan justeres som del av vurderingen av totalrammen for tilskuddsmidler.

3.2 Vedtak og aksept

• Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker etter vedtaksdato sende inn aksept av vilkår for tilskudd via Sametingets tilskuddsportal. Dersom Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel.
• Den som bekrefter aksept av vilkår, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.

3.3 Vilkår for tilskuddsmottaker

• Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet prosjektet/tiltaket.
• Samme prosjekt/tiltak kan ikke motta tilskudd over flere av Sametingets tilskuddsordninger.
• Prosjekt/tiltak som har mottatt støtte fra Sametinget kan ikke tildeles ytterligere tilskudd til samme formål.

3.4 Frist for ferdigstillelse

• Frist for ferdigstillelse er på 1 år etter tildelingsbrevet er sendt.
• Tilskuddsmottaker kan søke om utsatt frist for ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket dersom særlige grunner foreligger, inntil 2 år. Søknad skal begrunnes.

3.5 Endringer i forutsetninger for tilskuddet

• Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet/tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og godkjent av Sametinget. Endring av godkjent finansieringsplan og investeringsplan vil alltid regnes som en vesentlig endring.

3.6 Utbetalingsvilkår

• Tilskuddet utbetales med 50 % etter anmodning når prosjektet/tiltaket starter, og 50 % når prosjektet er avsluttet og regnskap og rapport er godkjent av Sametinget.
• Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tilskudd er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt.

4 Beregningsregler, definisjoner og EØS-reglement

4.1 Beregningsregler

• Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000.
• Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 75 % av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er inntil kr 50 000.
• Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over kr 8 000 000.
• Eget arbeid kan ikke overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader. Eget arbeid kan godkjennes med timesats inntil kr 400,-.

Det stilles krav til underskrevne timelister. Omfanget av eget arbeid skal vurderes på søkertidspunktet og beskrives i søknaden. Sametinget vurderer eget arbeid individuelt i hver søknad, dette gjelder også krav til egenkapital.

• Det ytes ikke tilskudd til grunnlagsinvesteringer, kjøretøy, jordbruksredskaper, varekostnader, vedlikehold, driftsbetingede kostnader, dyr, sosiale kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg og redskaps hus, kjøp av eiendommer, leasing, rene utskiftinger, brukte maskiner og utstyr, mobiltelefon, PC, og programvare, lønnskostnader, grunnutdanning og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter.
• Deltakelse på seminarer og konferanser støttes ikke, og heller ikke arrangering av disse. Deltagelse på kurs kan unntaksvis støttes dersom det er en avgjørende del av utviklingsarbeidet i bedriften.

4.2 Definisjoner

• Med driftsbetingede kostnader menes: regnskaps- og revisjonshonorar, rentekostnader, gebyrer, andre finanskostnader, skatter og avgifter, strøm, kostnader til lokaler, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger.
• Med sosiale kostnader menes: Personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre lignende goder.
• Med kjøretøy menes: Kjøretøy i henhold til kapittel 2 i FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

4.3 EØS-regler

• Sametingets tilskuddsordninger må ligge innenfor rammene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er, på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og fylkesforvaltningen, bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte.
• Tilskuddet kan i enkelte tilfeller tildeles i henhold til EØS – avtalens regler om bagatellmessig støtte. Reglene om bagatellmessig støtte følger av forskrift av 14. november 2008 nr. 1213. Ifølge disse reglene kan tilskuddsmottaker ikke motta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen 300 000 euro over et tidsrom på 3 regnskapsår.
• Før tilskuddet kan utbetales, må tilskuddsmottaker bekrefte overfor Sametinget at det ikke er mottatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de to foregående årene som sammen med støtte fra Sametinget i gjennomsnitt overstiger NOK 1100 000. Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet.
• Dersom tilskuddet ikke er gitt i overensstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til, kan ESA kan pålegge Sametinget å kreve tilskudd tilbake fra mottaker.

5 Rapportering

5.1 Rapportering i henhold til måloppnåelse

• Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av midlene.
• All rapportering skal gjøres gjennom Sametingets tilskuddsportal. Rapporten skal vise resultater sett i sammenheng med prosjektets målsetting og tiltak samt prioritering tilskuddet er gitt under.

5.2 Rapportering regnskap

• Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av midlene gjennom Sametingets tilskuddsportal.
• Regnskapet for bruken av midlene skal vise alle kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet/tiltaket. I regnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet/tiltaket.
• Der det foreligger godkjent kostnadsoverslag, skal regnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med kostnadsoverslaget. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet så skal det kommenteres.
  • Dersom de endelige kostnadene i regnskapet til prosjektet/tiltaket er mindre enn godkjent kostnadsoverslag i vedtaket, vil Sametinget avkorte tilskuddet tilsvarende.
• Regnskap over bruken av midlene bekreftes på følgende måte:
  • Tilskudd inntil kr 100 000 kan bekreftes med godkjent faktura og bankbekreftelse på at den er betalt. Det må sendes et prosjektregnskap som viser alle kostnader og inntekter for prosjektet opp mot godkjent kostnadsoverslag. Regnskapet skal utarbeides på bakgrunn av bilag, bilagene må være i nummerert rekkefølge i henhold til regnskapet.
  • Tilskudd over kr 100 000 bekreftes på følgende måte: Av statsautorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor.
• Krav om revisjon gjelder ikke virksomheter som revideres av kommunerevisjonen og Riksrevisjonen.
• For tilskuddsmottaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret skal regnskapet vise kostnader og inntekter eksklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke de som er fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift.
• Ved rapportering på eget arbeid kreves det underskrevne timelister. Disse timelistene fylles ut i Sametingets tilskuddsportal.

5.3 Oppfølgning og evaluering

• Sametinget kan iverksette kontroll hvorvidt midlene nyttes etter forutsetningene.
• Sametinget kan be om ytterlige opplysninger. Dette gjelder opplysninger som skal brukes i statistikk og annen rapportering.

5.4 Tilbakebetaling og annullering av tildeling

• Ved ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget.
• Sametinget krever tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd.
• Sametinget vil trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom:
  • Tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten.
  • Tilskuddsmottaker har brutt bestemmelsene i dette regelverket.
  • Tilskuddet ikke benyttes i henhold til formålet med tildeling og vilkårene fastsatt i tilskudds brevet.
  • Det er begjært oppløsning/oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger.
  • Tilskuddsmottaker har solgt investeringen sin innen fem år. Dette gjelder de investeringene som Sametinget har gitt tilskudd til.
• Dersom mottaker ikke betaler tilbake, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.