Sametinget og SNO enige om at reindriften trenger flere rovviltkontakter og at reineiere skal få opplæring i å dokumentere kadavre

Sametinget og SNO enige om at reindriften trenger flere rovviltkontakter og at reineiere skal få opplæring i å dokumentere kadavre

Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) hadde et møte med Statens Naturoppsyn (SNO) forrige fredag, og Sametinget tok opp problemet med at det er for få rovviltkontakter i Troms og Finnmark. Eira tok også opp tap til rovvilt i 2021, og på møtet fikk også reineierne anledning til å dele sine erfaringer.

Hans Ole Eira, Anne-Marie Gaino og Jørn Gunnar Olsen i Sametinget. Ken Gøran Uglebakken og Jan Paul Bolstad i SNO. Reineiere Mikkel Andreas M. Eira og Anders Nils N. Buljo.Sametinget har fått tilbakemeldinger på at ordningen med dokumentasjon av reinsdyr tatt av fredet rovvilt ikke er tilfredsstillende i Troms og Finnmark, og at reineiere må frakte reinkadavre fra vidda og ned til tettsted for dokumentasjon.

Sametingsråd Hans Ole Eira tok opp denne praksisen med SNO, for å høre om det er mulighet for å endre på dagens praksis. På møtet kom det frem at SNO kommer til å ansette flere rovviltkontakter i Finnmark, også i kjerneområdene til reindriften. Utfordringene vinterstid er lange avstander og de klimatiske forholdene som gjør det utfordrende for SNO å rykke ut til alle tilfellene av kadaverfunn.

Eira tok også opp problematikken med at reineierne må frakte kadavrene ned fra fjellet, og da mister man også viktige spor og bevis som dokumentasjon at reinen er blitt tatt av rovvilt. Det kunne være spor av rovdyr i snøen, spor av kamp eller blodspor, som kan være viktig for den helhetlige vurderingen for å dokumentere om reinen er drept av rovvilt eller ikke. Denne dokumentasjonen viktig for reineierne med tanke på erstatningsutbetalinger, og god dokumentasjon vil gi et mer korrekt bilde, og dermed mer korrekte utbetalinger for reineierne.

Statens Naturoppsyn understreket at den praksisen man har i dag er innenfor de retningslinjene SNO må forholde seg til, og at ofte vil de klimatiske forholdene gjøre det vanskelig å finne andre spor tilknyttet kadaver, som ved at vind eller snøbyger vil kunne fjerne spor, og dermed vil sporene på kadavrene kunne være de eneste sporene som avgjør utfallet av dokumentasjonen, ved for eksempel bittskader eller andre merker.

– Det er tilfredsstillende at SNO ansetter flere rovviltkontakter i Finnmark, det kunne gjerne ha vært flere, men dette er et viktig grep for at SNO kan sende ut flere ved behov, slik at dokumenteringen blir mer fullstendig, sier sametingsråd Hans Ole Eira.

På møtet var også tema om hvordan man kan gi opplæring til reineierne, slik at de kan ta gode bilder og dokumentere både spor og skader på kadavre. SNO oppfordrer at reinbeitedistrikter tar direkte kontakt med dem, slik at slike dokumentasjonskurs kan gjennomføres.

Møtedeltakere fikk også mulighet til å se hvordan kadavre blir obdusert. En siida i Lákkonjárga har nettopp mistet flere kalver til rovvilt.  

– Reineiere mister dyr til rovvilt året rundt. Nå er det høstsamling i forbindelse med kalvemerking og det er blitt funnet mange dyr som er blitt tatt av både ørn og gaupe. Jeg har stor forståelse for frustrasjonen som rår i næringen og det er positivt at SNO nå satser på økt bemanning og bedre kursing i dokumentasjon, men det er flere andre saker innen rovvilt som Sametinget vil følge opp, sier Eira.