Sametinget har som mål at det samiske folk, de samiske institusjonene og det samiske næringslivet skal få ta del i den samme utviklingen som det norske samfunnet har. Ved tidligere statsbudsjetter har det vært lite rom for utvikling, da bevilgningen ikke alltid dekker prisstigningen. Dette gir store budsjettbehov i det samiske samfunnet.

- Totalt har det over år utviklet seg et stort etterslep i lønns- og prisvekst, og vekst i Statsbudsjettet som helhet. Ved store nasjonale satsinger løftes ikke det samiske tilbudet tilsvarende, og det skaper et større skille. Det samiske samfunnet får ikke tilsvarende muligheter til å utvikle seg og blir ofte glemt ved nasjonale satsinger. Dette resulterer i mange budsjettbehov og det trengs en helhetlig satsing, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Sametingets budsjettbehov består av to deler, et konsekvensjustert budsjett og et satsingsforslag. Konsekvensjustert budsjett er en videreføring av dagens driftsnivå med bakgrunn i fattede vedtak og kjente forpliktelser.

Samiske formål skal ha samme vekst som statsbudsjettet for øvrig. Dette er et prinsipp Sametinget har hatt over år. Dermed har Sametinget i konsekvensjustert budsjett tatt med underfinansieringen i 2020.

Sametinget har ansvar for mange sektorer, og i satsingsforslaget presenteres budsjettbehovene sektorvis. Satsingsforslagene viser hvor stort samfunnsoppdrag Sametinget har, og de strekker seg over alle samfunnsområder. I satsingsforslagene beskrives konkrete budsjettbehov.

- Budsjettbehovsaken viser de behovene som er i det samiske samfunnet. Samfunnsoppdraget til Sametinget er å sikre og utvikle samene som folk og urfolk, og slik vårt språk, vår kultur og vårt samfunn. Målet var er at det samiske samfunnet skal ha lik rett til å utvikle seg og at Sametinget selv kan bestemme hvordan den utviklingen skal være, avslutter Olsen.

For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Henrik Olsen (NSR), 907 75 219, henrik.olsen@samediggi.no