– Jeg er skuffet over at Høyesterett ikke anerkjenner kollektiv eiendomsrett til Karasjoks befolkning, og at Høyesterett dermed omgjør Utmarksdomstolens dom, sier sametingspresidenten.

Dommen ble avsagt med knappest mulig flertall, og et mindretall gikk inn for kollektiv eiendomsrett til Karasjoks befolkning. Mindretallet la vekt på at befolkningen har rådet over området som om de har eid det, og at det ikke har noe å si at bruken har foregått med utgangspunkt i ulike bygder og siidaer, fordi dette overordnet utgjør en felles bruk. Flertallet mente på sin side at “preget av felles rådighet over hele tvisteområdet har manglet”, og at befolkningen dermed ikke i fellesskap har ervervet kollektiv eiendomsrett til hele tvisteområdet.

– Dommen betyr ikke at samiske eiendoms- og bruksrettigheter ikke finnes innenfor tvisteområdet. Sametingspresidenten viser til at førstvoterende Falch uttalte at “Det er grunn til å presisere at jeg dermed ikke har tatt stilling til om enkeltpersoner, bygdelag, siidaer eller andre i Karasjok har ervervet eiendomsrett til “sine” områder ved alders tids bruk. Disse subsidiære kravene er ikke en del av saken for Høyesterett.”

– Høyesterettsdommen bryter med samisk rettsoppfatning omkring eierrett, som i utgangspunktet er kollektiv, og kan tvinge samiske rettighetshavere til å fremme enkeltvise krav. Jeg mener at særdomstolens vurderinger ble tillagt oppsiktsvekkende lite vekt i Høyesteretts vurdering, og dette må vi se nærmere på, sier sametingspresidenten.

– Dommen vil kunne medføre at samiske rettighetshavere må vurdere andre måter å fremme rettskrav enn krav for store områder innenfor hele kommunegrenser, slik Finnmarskommisjonen har lagt opp. Jeg har ikke gitt opp arbeidet for anerkjennelse av samers eiendomsrettigheter, sier Muotka.

– Å gå til retten for å fremme kollektiv samisk råderett er modig, og jeg vil takke dem som har tatt opp kampen, sier sametingspresidenten.