Allerede kongesagaene beretter om samer som bygger store havgående skip. Petter Dass forteller om jektebygging på 1600-tallet, og gamle skifteprotokoller beskriver redskap og utstyr som ble benyttet i båtbygging. Det finnes mange eldre kilder som beskriver samene som dyktige båtbyggere.
Fartøyvern skiller seg fra annet kulturminnevern ved at det ikke fins noen form for automatisk fredning ved alder. Til nå har Riksantikvaren fordelt tilskuddsmidler til fartøyvern. Fra 2020 er det fylkene – og Sametinget – som skal fordele tilskudd og følge opp istandsettinger. Det er også opp til Sametinget å utforme strategier for et samisk fartøyvern. Foreløpig er det ingen fartøy/båter som forvaltes eller får tilskudd av Sametinget.
Det finnes ingen oversikt over båter eller fartøy som har samisk tilknytning. Sametinget ønsker derfor å arbeide for å bevare et representativt utvalg av båter/fartøy som kan dekke den samiske båthistoria. De små åpne samiske båtene og klinkbygde båter for øvrig, er det i dag de samiske museene som ivaretar gjennom sine gjenstandssamlinger. Mange finnes også hos private eiere, men det finnes ingen oversikt over typer, antall eller tilstand på disse.
Noe som er gledelig for samisk kystkultur og fartøyvern, er at kulturdepartementene i de nordiske landene i mars 2020 leverte en søknad til UNESCOs sekretariat om å få nordiske klinkbåter på lista over verdensarv. Alle eldre samiske båttyper vi kjenner til hører inn under denne tradisjonen, og samiske båtbyggertradisjoner er vektlagt i betydelig grad i søknaden. Det vil sette samiske båttradisjoner på verdenskartet.
Foredrag om samisk båtbygging
Her er et foredrag seniorrådgiver for bygningsvern og fartøyvern Lars Børge Hansen Myklevold i Sametinget har holdt om samiske båtbyggertradisjoner. Foredraget er i regi av Evenes Kystlag og Várdobáiki samisk senter.