De hadde med seg sine to små døtre, og under oppholdet ble en tredje datter født. Hun fikk navnet Margrete Sofie Parisienne.
På en konstruert samisk boplass viste familien fram rein, lavvoer, hunder, pulker og andre gjenstander som skulle illustrere samisk liv og kultur. Utstillingen vakte stor interesse blant publikum.
For sørsamene som deltok, var reisen til Paris en opplevelse fylt av nye inntrykk og møter med en ukjent verden. Samtidig kunne deltakelsen gi viktige inntekter i en tid da mange reindriftsfamilier hadde vanskelige levekår. Tiden i Paris ble likevel beskrevet som «en stor tvang» - de fikk ikke komme utenom området der de skulle oppholde seg, og var gjerdet inn med et to meter høyt gjerde.
Fire år senere deltok Margrethe Kreutz på en ny utstilling i Chicago. Denne gangen ble ektemannen hjemme med den eldste datteren, mens Margrethe reiste med de tre yngste barna. Det yngste barnet var bare seks måneder gammelt. Flere av hennes slektninger var også med på reisen.
Følget tok med seg telt, pulker, 14 rein og 70 kasser med reinlav. Oppholdet varte i om lag seks måneder. Bare ett reinsdyr overlevde det seks måneder lange oppholdet.
Til Borlo i Lærdal
Etter hjemkomsten fikk Margrethe og ektemannen ytterligere to barn. Da det yngste barnet var ett år gammelt, emigrerte ektemannen til Amerika. Han kom aldri tilbake, og Margrethe sto alene igjen med sju barn.
Familien ble hardt rammet i årene som fulgte. Fire av barna døde av tuberkulose, og den eldste sønnen reiste senere til Amerika. Margrethe flyttet etter hvert til Valdres, der sønnen Paulus fikk arbeid som reingjeter.
Den gjenlevende datteren Kristina slo seg senere ned på Borlo i Lærdal sammen med sin ektemann. Der etablerte de reindrift og ble en del av den samiske historien i området.
Samelandsmøtet i 1917
Det første samelandsmøtet ble holdt i Trondheim i 1917. Møtet samlet samer fra ulike områder og markerte starten på en organisert kamp for samiske rettigheter og bedre vilkår for reindriften.
Margrethe Kreutz deltok på møtet sammen med datteren og svigersønnen.
Fem år senere besøkte hun familien på Borlo. På reisen hjem til Stjørdal døde hun, 58 år gammel. Hun ble gravlagt i Borgund.