Etter kristningen av samene var Skorpa det sentrale kirkestedet for det omkringliggende fjordsystemet. Opp gjennom historien har det derfor vært flere kirkegårder på Skorpa.

Kirkegården i Kirkagårdsvika var i bruk i årene 1886-1932. Det var stort sett folk fra Kvænangen som ble gravlagt her, men også noen fra Nordreisa. Folketellingene viser at den samiske befolkningen var i klart flertall rundt år 1900.

Kirkegården er karakteristisk for sin tid. Den er omgitt av stakittgjerde og har stor andel lokalt utformede gravminner i tre og skifer. Utformingen av gravminnene tyder på at mange er laget av samme håndverker. Samiske gravminner har ofte færre opplysninger enn tilsvarende norske. På noen av gravstøttene står bare initialene til den avdøde.

Kirkegården er et automatisk fredet samisk kulturminne. Tilsvarende arbeid for Nordstraumen kirkegård vil bli sluttført i 2020.