Saetniesvoete jïh likteme – Tsegkie 1: Daajroe jïh bievneme

Lissiehtamme daajroe saemien tsiehkiej jïh daaroedehtemepolitihken bïjre sæjhta hijven vuekie årrodh ov-vååjnedehtemem jïh unnebevyörtegsdomtesem dåvvodh, jïh veahkam sïerredimmeste jïh saemielaavsemistie giehpiedidh.

Lohkh stoerretjåanghkoeaamhtesem: Saetniesvoete jïh likteme – Tsegkie 1. Daajroe jïh likteme

Gïetesåvva Byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtsisnie.

Tjåadtjoehtæjja: raerielïhtsege Mikkel Eskil Mikkelsen

Vedtak i Sametingets plenum 6. mars 2024

Sametinget støtter kommisjonen om at samlet sett vil økt kunnskap om samiske forhold og fornorskningspolitikken og dets konsekvenser, være en måte å reparere usynliggjøring og mindreverdighetsfølelse, og som kan utvide mulighetene for at flere gjenoppdager sin samiske bakgrunn. Økt kunnskap om samer og fornorskningspolitikken vil kunne redusere mengden av diskriminering og samehets, redusere stereotypier, fordommer og negative holdninger mot den samiske befolkningen. Sametinget støtter kommisjonens forslag til tiltak.

Kommisjonens forslag til tiltak:

Tiltak 1.1

Kommisjonen forslår et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.

Dette tiltaket er behandlet i plenumssak «Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport - Sametingets overordnede vurderinger».

Tiltak 1.2

Kommisjonen foreslår at kunnskapsformidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser styrkes i undervisningen i grunnskole, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter.

Sametinget slutter seg til kommisjonens tiltak og beskrivelse. Sametinget foreslår egne tiltak i sammenheng med dette. Se tiltak 1.4.

Tiltak 1.3

Kommisjonen oppfordrer myndighetene og relevante institusjoner til å følge med på prosesser og å utvikle tiltak i lys av funn som også de øvrige kommisjonene i Norden kommer frem til i årene som kommer.

Sametinget slutter seg til kommisjonens forslag til tiltak.

Sametingets forslag til tiltak:

Tiltak 1.4 

Gjennomgå samisk innhold, og styrke det samiske innholdet i høyere utdanninger. Dette ansvaret tilligger Kunnskapsdepartementet og de ulike universitetene og høyskolene.

Sametinget vurderer samisk innhold i opplæring og høyere utdanning som en grunnstein for å øke kunnskapen om samer og for å nå målene beskrevet av kommisjonen. Det er også et potensiale i å styrke lokalhistoriens plass i undervisningen.

Sametinget mener at det er et stort potensial for å innhente mer kunnskap om, og styrke det samiske innholdet i høyere utdanninger. Dette ansvaret tilligger Kunnskapsdepartementet og de ulike universitetene og høyskolene.

Sametinget mener at kommisjonens påpekning av ulike samfunnsaktørers selvstendige ansvar for å ta et oppgjør med egen historie og praksis av fornorskningspolitikken burde inkludere en gjennomgang blant universiteter og høyskoler av samisk innhold i undervisning.

Tiltak 1.5

Følge opp funn fra evaluering av implementering av LK20s.

Sametinget mener at evaluering av implementering av Kunnskapsløftet 2020 Samisk (LK20S) vil kunne ha stor påvirkning på det videre arbeidet med LK20S.

Sametinget mener det er viktig å følge opp evalueringen og styrke det videre arbeidet med LK20S.

Tiltak 1.6

Styrke satsingen på støttemateriell, læremateriell, bøker og faglitteratur om samiske tema, også med lokal historieformidling.

Sametinget ser utfordringer i mangelfull og stereotypisk omtale av samisk språk, kultur og historie i læremidler utviklet for grunnskolen.

Sametinget ser behovet for å styrke satsingen på støttemateriell, læremidler, bøker og faglitteratur om samisk temaer i skolen rett mot både ikke-samiske og samiske elever.

Tiltak 1.7

Etablere kompetansesenteret Ofelasguovdásj ved Sáme allaskåvllå.

Sametinget mener at veiviserprogrammet etablert ved Sáme Allaskåvllå har vært en viktig bidragsyter i å formidle kunnskap om samisk språk, kultur og historie.

Sametinget mener at Ofelasguovdásj vil ivareta det samiske kompetansemiljøet som står for formidling av kunnskap og følger anbefalinger fra Sáme allaskåvllå om å etablere kompetansesenteret Ofelasguovdásj.

Tiltak 1.8

Styrke forskning og dokumentasjon av samiske språk, historie, kultur og samfunn og etablere økonomiske ordninger til dette.

Sametinget ser at det er et stort behov for å styrke forskning og dokumentasjon i det samiske samfunnet om samers egen kultur, historie, tradisjonell kunnskap og immaterielle kulturarv.

Særlig viktig er det å legge til rette for forskning og dokumentasjon av aspekter ved det samiske samfunnet som ikke er så godt dokumentert, slik som for eksempel skoltesamisk historie.

Sametinget viser til at også samer har behov for mer kunnskap om egen kultur, historie, og fornorskning. Formidling av samisk språk, kultur og samfunnsliv retter seg derfor ikke bare mot storsamfunnet, men også mot den samiske befolkningen. 

Sametinget mener de økonomiske ordningene må styrkes å sikre forskning og dokumentasjon av samisk språk, kultur og samfunn.

Tiltak 1.9

Styrke samiske museers, institusjoners og kunnskapsmiljøers kunnskapsutvikling og formidling økonomisk.

Sametinget mener at de samiske museene har en sentral rolle i å dokumentere det samiske samfunnets egen kultur, historie, tradisjonelle kunnskap og immaterielle kulturarv.

Det er viktig for Sametinget at samer er premissleverandører for kunnskap om og formidling av kunnskap og kompetanse om samiske forhold. Det impliserer blant annet at samiske institusjoner som blant annet Sáme allaskåvllå og samiske museer, samiske kunstnere og forfattere skal ha en sentral plass i kunnskapsutvikling og ha en viktig rolle i formidlingen av kunnskapen – også ovenfor egen befolkning.

Sametinget ser behovet for å styrke samiske institusjoners og kunnskapsmiljøers mulighet til å bidra med kunnskap og formidling.

Sametinget mener at en styrking av samiske institusjoners kunnskapsutvikling jf tiltak 1.9, vil være en god måte å styrke urfolks kunnskapssystemer. En konsekvens av fornorskningen er mindre kjennskap til og bruken av tradisjonell kunnskap i opplæring ved skoler. Det er viktig å legge til rette for økt bruk av urfolkskunnskap i flere sektorområder. Samerådets klimarapport Klimaendringer i Sápmi- en oversikt og veien videre (2023) viser til at urfolks kunnskap er sentrale for å kunne møte klimaendringene, dette gjelder også blant annet i arealforvaltning. 

Tiltak 1.10

Etablere et nasjonalt senter for same- og urfolksrett ved UiT Norges arktiske universitet

Sametinget ber om at det etableres et nasjonalt senter for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet, i tråd med de eksisterende planene til fakultets forskergruppe for same- og urfolksrett. Forskergruppen utgjør det ledende miljøet innen same- og urfolksrett i Norge, og en ytterligere satsning vil styrke forskningen og skape en bedre arena for akademisk same- og urfolksrettslig meningsutveksling, både i akademia og med samfunnet for øvrig. En etablering av et nasjonalt senter vil sikre en mer samordnet forskning og målrettet formidling ut i samfunnet, noe som Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport dokumenterer et behov for.

Tiltak 1.11

Barnevennlig versjon av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Sametinget ber om at det lages en barnevennlig versjon av rapporten. Rapporten består av 758 sider og det er behov for at det lages en versjon som er tilpasset med informasjon for barn. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av film.

Tiltak 1.12

Forskningsprogram for historie/felles samisk historisk institutt

I dag skjer forskning i samisk historie på ulike forskningsinstitusjoner. Det er behov for å ruste opp samisk historie som fagområde, ikke minst utvikle historiefaget på tvers av statsgrenser og andre administrative hindre. En måte å imøtekomme dette behovet er å utvikle et permanent grenseoverskridende samisk forskningsprogram for historiefaget. Dette vil også innebære å opprette et felles grenseoverskridende samisk historisk institutt som koordinerer dette arbeidet.

Tiltak 1.13

Utvikling av besøks- og formidlingstilbud på Sametinget

I lys av betydningen av å formidle samisk historie og demokrati fra et samisk perspektiv, foreslås det at Sametinget settes i stand til å utvikle sitt eget "Besøks- og formidlingstilbud" i tråd med modellen som benyttes av Stortinget. Dette tiltaket har til hensikt å styrke formidlingen av samisk politisk historie og demokratiske verdier. Det er av avgjørende betydning at Sametinget tar en aktiv rolle i å formidle samisk politisk historie og demokrati, blant annet ved å belyse hvordan samepolitiske kamper og seire har påvirket demokratiets utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Tilbudet skal være spesielt rettet mot skoler og voksenopplæring.

Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.

Juekemebåalah