Forebygging av mobbing og samehets

Prioriteringer i 2024

  • Prosjekter som forebygge mobbing, krenkelser og samehets.
  • Tiltak som fremme god psykisk helse, øker trivsel og skaper gode oppvekstmiljø for samiske barn og unge.
  • Prosjekter som setter mobbing og krenkelser på dagsorden.
  • Prosjekter som skape involvering og samarbeid mellom barn og unge.
  • Prosjekter som styrke kompetansen i organisasjoner, lag og foreninger i arbeidet med å motvirke mobbing og samehets.

Søknadsfrist

  • Åpen søknadsfrist frem til 01.11.2024 kl. 16.00.
  • Søknadene blir behandlet forløpende og innen tre måneder etter innsendt søknad. 

Søkere må logge inn via ID-porten.

Søknadsskjema (krever innlogging)

Regelverket for denne ordningen

1 Mål og prioriteringer for tilskuddsordninge

1.1 Mål for tilskuddsordningen

  • Samiske barn og unge får høre til og er en del av et trygt og godt fellesskap.

Ordningen skal bidra til å motivere organisasjoner, lag og foreninger til å forebygge og fremme trygt og godt oppvekstmiljø i lokalsamfunn for samiske barn og unge. Samiske barn og unge skal få høre til og være en del av et trygt og godt felleskap, herunder også trygg digital hverdag og sikre beskyttelse mot mobbing og samehets

1.2 Prioriteringer 

  • Prosjekter som forebygge mobbing, krenkelser og samehets.
  • Tiltak som fremme god psykisk helse, øker trivsel og skaper gode oppvekstmiljø for samiske barn og unge.
  • Prosjekter som setter mobbing og krenkelser på dagsorden.
  • Prosjekter som skape involvering og samarbeid mellom barn og unge.
  • Prosjekter som styrke kompetansen i organisasjoner, lag og foreninger i arbeidet med å motvirke mobbing og samehets.

1.3 Kriterier for måloppnåelse

Tilskuddsordningen skal bidra til:

  • Økning av prosjekter som fører til styrket innsats mot mobbing, krenkelser og samehets.
  • Bedre psykisk helse, økt trivsel og gode oppvekstmiljø for samiske barn og unge.
  • Økning av prosjekter som resulterer til nye eller varige initiativer mot mobbing og samehets.
  • Økning av prosjekter som bidrar til å sette mobbing og krenkelser på dagsorden.
  • Økt antall personer som deltar i tiltak eller involveres i prosjekter mot mobbing, krenkelser og samehets
  • Økt kompetanse i arbeidet med å motvirke mobbing, krenkelser og samehets

2 Søknadens form og innhold

2.1 Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke

  • Offentlige, private og ideelle organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret i Norge. 

2.2 Søknadsfrist

  • Sametingsrådet fastsetter søknadsfristen.

2.3 Krav til søknaden

  • Sametingets tilskuddsportal skal benyttes for innsending av søknad. 
  • Søknader som ikke oppfyller kriteriene for å kunne søke vil bli avvist. 
  • Søknaden skal være innenfor Sametingets prioriteringer for tilskuddsordningen. 
  • Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hvordan bærekraft/birgejupmi er ivaretatt i prosjektet.
  • Den som signerer søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen. 
  • Søknaden må være innsendt i Sametingets tilskuddsportal før prosjektet / tiltaket er påbegynt. 
  • Søker plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.
  • Fullstendig kostnadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet/tiltaket, inklusiv annen offentlig finansiering. 

3 Søknadsbehandling

3.1 Søknadsbehandling

  • Søknader vurderes ut fra bærekraft, samt ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessige, etiske, faglige og andre relevante hensyn. Sametinget vektlegger særlig likestillings- og mangfoldsperspektiv ved saksbehandling.
  • Sametinget vil innhente kredittopplysninger om søkeren.
  • Manglende rapporteringer og forsinkelser av ferdigstillelse i tidligere tilskuddssaker vil bli vektlagt.
  • Søknadene blir behandlet fortløpende og innen tre måneder etter innsendt søknad. 
  • Sametinget kan ved behov spørre etter mer dokumentasjon.
  • Sametinget tar forbehold om at søknadssum og omfang av prosjekt kan justeres som del av vurderingen av totalrammen for tilskuddsmidler.

3.2 Vedtak og aksept

  • Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker etter vedtaksdato sende inn aksept av vilkår for tilskudd via Sametingets tilskuddsportal. Dersom Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel.
  • Den som bekrefter aksept av vilkår, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.

3.3 Vilkår for tilskuddsmottaker

  • Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet prosjektet/tiltaket.
  • Samme prosjekt/tiltak kan ikke motta tilskudd over flere av Sametingets tilskuddsordninger. 
  • Prosjekt/tiltak som har mottatt støtte fra Sametinget kan ikke tildeles ytterligere tilskudd til samme formål. 

3.4 Frist for ferdigstillelse

  • Frist for ferdigstillelse er på 1 år etter tilskuddsbrevet er sendt.
  • Tilskuddsmottaker kan søke om utsatt frist for ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket dersom særlige grunner foreligger, inntil 2 år. Søknad skal begrunnes.

3.5 Endringer i forutsetninger for tilskuddet

  • Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet/tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og godkjent av Sametinget. Endring av godkjent finansieringsplan og investeringsplan vil alltid regnes som en vesentlig endring.

3.6 Utbetalingsvilkår

  • Tilskuddet utbetales med 50 % etter anmodning når prosjektet/tiltaket starter, og 50 % når prosjektet er avsluttet og regnskap og rapport er godkjent av Sametinget.
  • Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tilskudd er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt. 

4 Beregningsregler, definisjoner og EØS-reglement

4.1 Beregningsregler

  • Nedre grense for tilskudd er kr. 10 000. Maksimalt tilskudd er kr. 200 000. 
  • Samlet offentlig tilskudd kan ikke overstige 100% av prosjektets/tiltakets regnskapsførte kostnader.
  • Det ytes ikke tilskudd til:
  • Prosjekter som faller inn under opplæringslovens virkeområde og er lovpålagte oppgaver for skoleeiere. 
  • Forprosjekter.
  • Produksjoner til Den kulturelle skolesekken (DKS).
  • Vedlikehold, uspesifiserte utgifter, kostnader knyttet til daglig drift av virksomheten, sosiale utgifter, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av eiendommer, leasing, kjøretøy, investeringer og rene utskiftinger. Andre utgifter som Sametinget ikke anser som nødvendige for gjennomføring av tiltaket.

4.2 Definisjoner

  • Med samehets menes: ytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende, og er rettet mot samer på grunnlag av samisk identitet. Enkelte ytringer som omfattes av denne definisjonen kan også utgjøre «hatefulle ytringer» etter straffeloven.  
  • Med mobbing menes: når en eller flere personer over en viss tid retter gjentatte negative handlinger mot en som har vanskelig for å forsvare seg. Det finnes mange former for mobbing, og vi kan skille mellom direkte mobbing, indirekte mobbing og nettmobbing.
  • Med krenkelse menes: en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på noens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse.
  • Med driftsbetingede kostnader menes: rentekostnader, gebyrer, andre finanskostnader, skatter og avgifter, strøm, kostnader til lokaler, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger.
  • Med sosiale utgifter menes: Personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre lignende goder.
  • Med kjøretøy menes: Kjøretøy i henhold til kapittel 2 i FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

 

4.3 EØS-regler

  • Sametingets tilskuddsordninger må ligge innenfor rammene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er, på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og fylkesforvaltningen, bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte.
  • Tilskuddet kan i enkelte tilfeller tildeles i henhold til EØS – avtalens regler om bagatellmessig
  • støtte. Reglene om bagatellmessig støtte følger av forskrift av 14. november 2008 nr 1213. Ifølge disse reglene kan tilskuddsmottaker ikke motta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen 200 000 Euro over et tidsrom på 3 regnskapsår.
  • Før tilskuddet kan utbetales, må tilskuddsmottaker bekrefte overfor Sametinget at det ikke er
  • mottatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de to foregående årene som sammen med støtte fra Sametinget i gjennomsnitt overstiger NOK 600 000. Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet.
  • Dersom tilskuddet ikke er gitt i overensstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til, kan ESA kan pålegge Sametinget å kreve tilskudd tilbake fra mottaker. 

5 Rapportering

5.1 Rapportering i henhold til måloppnåelse

Tilskuddsmottaker rapporterer i henhold til kriterier for måloppnåelse: 

  • Samiske barn og unge får høre til og er en del av et trygt og godt fellesskap.
  • Ordningen skal bidra til å motivere organisasjoner, lag og foreninger til å forebygge og fremme trygt og godt oppvekstmiljø i lokalsamfunn for samiske barn og unge. Samiske barn og unge skal få høre til og være en del av et trygt og godt felleskap, herunder også trygg digital hverdag og sikre beskyttelse mot mobbing og samehets.
    • I hvilken grad har prosjektet ført til styrket innsats mot mobbing, krenkelser og samehets?
    • I hvilken grad ble målgruppen for prosjektet nådd? 
    • I hvilken grad har prosjektet resultert til nye eller varige initiativer mot mobbing og samehets?
    • I hvilken grad har prosjektet bidratt til bedre psykisk helse, økt trivsel og gode oppvekstmiljø for samiske barn og unge?
    • I hvilken grad har prosjektet bidratt til å sette mobbing og krenkelser på dagsorden?
    • Antall personer som er nådd gjennom tiltak eller har vært involvert i prosjektet 
    • I hvilken grad har prosjektet bidratt til økt kompetanse i hvordan motvirke og håndtere mobbing, krenkelser og samehets?

All rapportering skal gjøres gjennom Sametingets tilskuddsportal.

5.2 Rapportering regnskap

  • Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av midlene gjennom Sametingets tilskuddsportal.
  • Regnskapet for bruken av midlene skal vise alle kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet/tiltaket. I regnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet/tiltaket.
  • Der det foreligger godkjent kostnadsoverslag, skal regnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med kostnadsoverslaget. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet så skal det kommenteres.
  • Dersom de endelige kostnadene i regnskapet til prosjektet/tiltaket er mindre enn godkjent kostnadsoverslag i vedtaket, vil Sametinget avkorte tilskuddet tilsvarende.
  • Regnskap over bruken av midlene bekreftes på følgende måte:
  • Tilskudd inntil kr 50 000 kan bekreftes med godkjent faktura og bankbekreftelse på at den er betalt.
  • Tilskudd over kr 50 000 bekreftes på følgende måte: Av statsautorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor.
  • Krav om revisjon gjelder ikke virksomheter som revideres av kommunerevisjonen og Riksrevisjonen.
  • For tilskuddsmottaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret skal regnskapet vise kostnader og inntekter eksklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke de som er fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift.
  • Ved rapportering på eget arbeid kreves det underskrevne timelister. Disse timelistene fylles ut i Sametingets tilskuddsportal. 

5.3 Oppfølgning og evaluering

  • Sametinget kan iverksette kontroll hvorvidt midlene nyttes etter forutsetningene. 
  • Sametinget kan be om ytterlige opplysninger. Dette gjelder opplysninger som skal brukes i statistikk og annen rapportering. 

5.4 Tilbakebetaling og annullering av tilskudd

  • Ved ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget. 
  • Sametinget krever tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd. 
  • Sametinget vil trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom: 
    • Tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten. 
    • Tilskuddsmottaker har brutt bestemmelsene i dette regelverket.
    • Tilskuddet ikke benyttes i henhold til formålet med tildeling og vilkårene fastsatt i tilskuddsbrevet.
    • Det er begjært oppløst/oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger.
    • Tilskuddsmottaker har solgt investeringen sin innen fem år. Dette gjelder de investeringene som Sametinget har gitt tilskudd til. 
  • Dersom mottaker ikke betaler tilbake, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.