Laksefiske i elv og sjø har vært drevet i kombinasjon med annen virksomhet foruten at det har viktig som matauk for husholdningene i disse områdene. Langs elvene har dette vært drevet i kombinasjon med jordbruk og annet arbeid, mens det i fjordområdene har vært drevet som tillegg til fjordfiske, småbruk og annet arbeid. Disse kombinasjonene mellom flere næringer har bidratt til at laksefiske har vært et viktig bidrag til naturalhusholdet for samiske samfunn.  

Sterke statlige reguleringer har imidlertid ført til omfanget av dette fisket er blitt redusert både i elv og sjø.  Laksefiske gir fortsatt viktig bidrag til mathusholdet. Det skaper også stor aktivitet i lokalmiljøene og knytter familie og slekt tettere sammen. Tradisjonskunnskapen om laksefiske er fortsatt i behold, og formidles videre til den voksende generasjon.

Sametinget har prioritert arbeidet med å sikre og videreføre laksefiske som en bærekraftig og fornybar ressurs. Samfunnsendringer fører imidlertid til at det oppstår en rekke utfordringer i forvaltningen av denne ressursen. Det dreier seg blant annet om beskatning av villaksen, større konkurranse om å få fiske laks, rømming av oppdrettslaks, gyrodactylus salaris, fysiske inngrep i fjordområdene og i elvene, reguleringer fra sentrale myndigheter, forurensninger.

Les sametingsrådets redegjørelse om laks (PDF, 968 kB)