Denne markante gammetuften kalles «Jo-Larsa-gammen» etter John Larsen (1829-1914) og sønnen Anders Johnsen, som bygget gammen i 1879.

I tillegg til beboelsesgammen sto det uthus og høyløe ved gammen. Far og sønn bodde her frem til 1890, da de flyttet til Dalbakk.

I følge lærer Joakim Sletthaug var det ikke trygt for noen å komme seg over Tverrelvbrua, særlig ikke når det var mørkt. Det spøkte når en gikk over brua. Det knakte og smalt i treverket, særlig når det var værskifte. Etter råd fra noen eldre, holdt skolebarna hverandre i hendene og leste Fader vår, mens de sprang over brua i høstmørket. De hjalp også å synge bestemte vers av salmeboka.

Predikanten John Olai Elvebakk (1912-1984) fortalte at han møtte en mørk skikkelse mellom Tverrelva og Kvigelva en mørk vinterkveld. Han hadde hestesko på sin venstre fot, som viste at det var fanden sjøl.

Tverrelva

Tverrelva kan være farlig på vinterstid. Det har tidligere gått is- og steinskred, som endte helt ute på isen på Snubbavannet. Det ligger fremdeles store steiner der etter slike skred. Jan Elvebakk fortalte at en gang han var på vei hjem fra skolen rundt 1960, hørte han drønn fra Tverrelva. Han sprang det han kunne mot Nyheim, og så ismasser som var nesten helt opp mot dagens bru over Tverrelva.