Definisjoner på samiske kulturminner

Definisjoner på samiske kulturminner

Samiske kulturminner er i utgangspunktet alle spor knyttet til samisk bosetning i store deler av dagens Norge.

Samenes kontinuerlige bruk av bosettingsområder gjør at mange av de eldste kulturminnene i disse kan representere samisk forhistorie. Sametinget har likevel i praksis kun forvaltningsansvaret for kulturminner kjent gjennom historiske kilder, muntlig tradisjon eller at forskningsresultater sannsynliggjør at de dokumenterer samisk historie og forhistorie. Kulturminnetyper kan også defineres som relaterte til den samiske forhistorien, dvs. de er fysiske spor av de prosessene som har ledet frem til de historisk kjente samiske kulturtrekkene og videre til den samiske kulturen av i dag.

Fram til 1900-tallet var samene uten egen skrifttradisjon. De tidligste skriftlige kildene til samisk historie er for det meste skrevet av kirkelige foretredere eller statlige embetsmenn. Samisk fortid ble et eget forskningsfelt for arkeologer først fra begynnelsen av 1980-tallet. Det er derfor ennå mye vi ikke vet om samisk fortid.

Samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk fredet. De er vernet mot alle tiltak som innebærer skade, ødeleggelse eller utilbørlig skjemming. Et kulturmiljø er et område hvor kulturminnene inngår i en større helhet eller sammenheng. Begrepet er synonymt med kulturlandskap. Et kulturmiljø har en konsentrert og topografisk avgrenset beliggenhet. Her er kulturminner med samme kulturelle tilhørighet, bruksperiode eller funksjon. Det kan også bestå av kulturminner med forskjellig alder og vernestatus. Et kulturmiljø kan også være et område med historiske hendelser, tro eller tradisjon.

Et kulturmiljø gir først og fremst føringer for forvaltningen av områdene, der sammenhengen mellom kulturminnene ikke bør bli brutt. Dagens kulturminneforvaltning legger vekt på at kulturminner skal bevares i sin sammenheng.