Kulturminnene viser ulike sider av samisk kultur, fra ulike tidsrom. Det aller eldste er et fangstanlegg på Vensmoen. Dyrefangst i groper er en metode som har vært brukt helt siden steinalder og opp til 1700-tallet. Man gravde dype groper som ble skjult med kvist. Reinflokken ble så ledet inn i området, og noen dyr falt i gropene. Anlegget består av mer enn 10 groper, noe som viser at det har vært mange folk i arbeid.

På Stokkabekken vil man se de gamle stallotuftene som ligger på rekke og rad ved elva. Dette er en kulturminnetype som det fins mange av på Saltfjellet. De har fått sitt navn fordi de er store og tydelige, og man trodde de tilhørte stallo (trollet). Tuftene utfordrer oss til å fundere på hvordan husene engang så ut, og hvordan de som levde der fikk sitt levebrød. Trolig er det rester etter en tidlig reindriftskultur.

Andre kulturminner man kan se, er offerplassen på Stødi, som forteller historien om samenes gamle religion. Barktatte furutrær i Lønsdal  viser en nesten glemt måte å utnytte furua til matauk, innerbarken ble knust og malt til mel. På Storjord er det gammer og stabbur som vises fram.