Hatytringer og hatkriminalitet

Målet til Sametinget er å bidra til likestilling og hindre diskriminering. For å få til dette er vi avhengig av at enkeltpersoner og grupper kan ytre sine meninger uten frykt for å bli utsatt for hatytringer og/eller hatkriminalitet.

Ytringsfriheten er en sentral demokratisk rettighet. Samtidig vet vi at ved å hevde meninger og delta i politiske debatter vil mange være utsatt for hatytringer og i verste fall handlinger som rammes av straffeloven og som omtales som hatkriminalitet. Dette har alvorlige konsekvenser for de demokratiske prosessene og enkeltindivider.

Likestillings- og diskrimineringsombudet sin definisjon på hatytringer:

Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn, som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder.

En del av hatytringene regnes som hatkriminalitet fordi de rammes av Straffeloven §185 om hatefulle ytringer eller Straffeloven §186 om diskriminerende handlinger. I tillegg vil en rekke andre straffebud, så som kroppskrenkelse, trusler og skadeverk kunne vurderes som grove når de er begrunnet i fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. En hatefull ytring går fra å være lovlig til ulovlig når ytringen oppfordrer til vold eller truer med vold.

Historisk har det vært et syn på samer som et mindreverdig folk og dette har gitt grobunn for hat og negativt ladede kommentarer. Fornorskningspolitikken var med på å undertrykke samisk identitet og kultur. Digitale medier har gitt hatytringer et nytt og bredt nedslagsfelt. Den samiske samfunnsdebatten har ved flere anledninger blitt påvirket av hatytringer, og er en trussel mot demokratisk engasjement og ytringsfriheten i det samiske samfunnet.

Strategier:

I dag vet vi svært lite om utbredelse og omfang av hatytringer og hatkriminalitet mot samer. Vi vet også lite om eventuelle hatytringer og hatkriminalitet innad i det samiske samfunn. Det er behov for forskning og kunnskap om temaet.
Det er behov for en helhetlig strategi for arbeidet på feltet. Arbeidet har sin naturlige plass i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion.

Les Sametingets handlingsplan mot samehets (PDF, 555 kB)